
Eksamensoppgavesettet er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Avvik fra det originale eksamenssettet er eventuelle spesifiseringer og illustrasjoner. Løsningsforslagene i sin helhet er utarbeidet av matematikk.org.
Nettkoden som står til høyre for oppgavetittelen brukes i søkefeltet på www.matematikk.org for å åpne oppgaven og se utfyllende løsningsforslag.
Våre samarbeidspartnere:


REA3024 2014 Vår
Eksamenstid:
5 timer:
Del 1 skal leveres inn etter 2 timer.
Del 2 skal leveres inn senest etter 5 timer.
Hjelpemidler:
Del 1:
Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler
Del 2:
Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.
Framgangsmåte:
Du skal svare på alle oppgavene i Del 1 og Del 2.
Der oppgaveteksten ikke sier noe annet, kan du fritt velge framgangsmåte.
Om oppgaven krever en bestemt løsningsmetode, vil også en alternativ metode kunne gi noe uttelling.
Veiledning om vurderingen:
Poeng i Del 1 og Del 2 er bare veiledende i vurderingen. Karakteren blir fastsatt etter en samlet vurdering. Det betyr at sensor vurderer i hvilken grad du
- viser regneferdigheter og matematisk forståelse
- gjennomfører logiske resonnementer
- ser sammenhenger i faget, er oppfinnsom og kan ta i bruk fagkunnskap i nye situasjoner
- kan bruke hensiktsmessige hjelpemidler
- vurderer om svar er rimelige
- forklarer framgangsmåter og begrunner svar
- skriver oversiktlig og er nøyaktig med utregninger, benevninger, tabeller og grafiske framstillinger
Andre opplysninger:
Kilder for bilder, tegninger osv.
- Alle grafer og figurer: Utdanningsdirektoratet
- CSI, sodahead.com (28.02.2014)
DEL 1 Uten hjelpemidler
Oppgave 1 (3 poeng) Nettkode: E-4DG6
Deriver funksjonene
a)
Løsningsforslag a)
Jeg tenker
Vi skal derivere en sinusfunksjon evaluert i . Siden vi vet hvordan vi deriverer og hver for seg kan det være lurt å benytte kjerneregelen.
Kjerneregelen konstaterer at . Ved å sette , og merke oss at vi da må ha og derfor og , finner vi
Nå har funksjonen utspilt sin rolle som hjelpefunksjon i derivasjonen. Derfor vil det se bedre ut dersom vi skriver
Svar:
Mer om
Denne oppgaven er om Forholdet mellom lengdene til motstående katet og hypotenus til en spiss vinkel i en rettvinklet trekant. Cosinus er en trigonometrisk funksjon. En grenseoperasjon på en funksjon, som gir en ny funksjon, den deriverte til den opprinnelige. Funksjonsverdiene til den deriverte er stigningstallene til grafen til den opprinnelige funksjonen.Sinus
Cosinus
Cosinus til en spiss vinkel i en rettvinklet trekant er lik forholdet mellom lengden til hosliggende katet og hypotenus.Derivasjon
For flere forklaringer og eksempler på derivasjon, se artikkelen Derivasjon av trigonometriske funksjoner.
Visste du at
Hvis vi i stedet for å skrive hadde skrevet en generell vinkel, , ville den deriverte av blitt . Dersom vi tilfeldigvis allerede kjente kunne vi altså bestemt ved
selv om vi aldri utførte derivasjonen av .
b)
Løsningsforslag b)
Jeg tenker
er et produkt av to funksjoner, og , som vi vet hvordan vi skal derivere hver for seg. Derfor kan det være lurt å benytte produkteregelen for derivasjon.
Produktregelen for derivasjon sier at hvis og er to deriverbare funksjoner, så er . Vi kan altså sette og . Vi trenger uttrykk for de deriverte og . Ved å velge som kjerne ser vi at Det eneste som gjenstår nå er å minne om at og sette alt inn i produktregelen
Svar:
Mer om
Denne oppgaven er om Forholdet mellom lengdene til motstående katet og hypotenus til en spiss vinkel i en rettvinklet trekant. Cosinus er en trigonometrisk funksjon. En matematisk funksjon på formen ax. Funksjonen er et potensuttrykk der x er eksponenten. Brukes mest om funksjonen ex. En grenseoperasjon på en funksjon, som gir en ny funksjon, den deriverte til den opprinnelige. Funksjonsverdiene til den deriverte er stigningstallene til grafen til den opprinnelige funksjonen.Sinus
Cosinus
Cosinus til en spiss vinkel i en rettvinklet trekant er lik forholdet mellom lengden til hosliggende katet og hypotenus.Eksponentialfunksjon
Derivasjon
For flere forklaringer og eksempler på derivasjon, se artikkelen Derivasjonsregler.
Visste du at
Produktregelen for derivasjon kan utledes ved først å huske at den deriverte av en funksjon er definert ved , der går mot å bli uendelig liten, og at er kontinuerlig siden er deriverbar kan vi skrive ””, men la oss for denne gang bare huske at er uendelig liten. Hvis står det da at Ved å legge til og trekke fra finner vi og siden er uendelig liten kan vi skrive .
Oppgave 2 (4 poeng) Nettkode: E-4DG9
Regn ut integralene
a)
Løsningsforslag a)
Jeg tenker
Vi ønsker å finne en funksjon som har derivert lik . Siden er den deriverte til kan vi forsøke substitusjonsmetoden med substitusjonen .
Ved å bruke substitusjonsmetoden, som sier at , med substitusjonen finner vi at siden så kan vi skrive
Siden den deriverte av er finner vi videre at
der er en konstant som tar høyde for at konstantledd uansett bortfaller under derivasjonen. Til slutt kan vi uttrykke løsningen ved hjelp av , slik at vi ikke lenger trenger å huske på definisjonen . Da får vi
Svar:
Mer om
Denne oppgaven er om Forholdet mellom lengdene til motstående katet og hypotenus til en spiss vinkel i en rettvinklet trekant. Cosinus er en trigonometrisk funksjon. En grenseoperasjon på en funksjon, som gir en ny funksjon, den deriverte til den opprinnelige. Funksjonsverdiene til den deriverte er stigningstallene til grafen til den opprinnelige funksjonen. Det motsatte av derivasjon. En grenseoperasjon på en funksjon som kan tolkes som arealet begrenset av grafen til funksjonen og x-aksen. Se IntegralregningSinus
Cosinus
Cosinus til en spiss vinkel i en rettvinklet trekant er lik forholdet mellom lengden til hosliggende katet og hypotenus.Derivasjon
Integrasjon
For flere forklaringer og eksempler på integrasjon, se artikkelen Integrasjon ved substitusjon.
b)
Løsningsforslag b)
Jeg tenker
Vi må integrere produktet av funksjonene og fra til . Siden vi ønsker å unngå å integrere kan det være lurt å benytte metoden for delvis integrasjon.
Metoden for delvis integrasjon sier at . Hvis vi setter og finner vi siden og . Altså er
Svar:
Mer om
Denne oppgaven er om Logaritmen til et positivt tall n er den eksponenten som må brukes for å uttrykke n som en potens av et valgt fast tall, grunntall. Vanlige grunntall er e og 10. Eksempel: log10(1000) = 3 ettersom 103 = 1000. Det motsatte av derivasjon. En grenseoperasjon på en funksjon som kan tolkes som arealet begrenset av grafen til funksjonen og x-aksen. Se IntegralregningLogaritme
Integrasjon
For flere forklaringer og eksempler på integrasjon, se artikkelen Delvis integrasjon.
Oppgave 3 (2 poeng) Nettkode: E-4DGC
Funksjonen er gitt ved
Bestem koordinatene til eventuelle vendepunkter på grafen til .
Løsningsforslag
Jeg tenker
Vi ser etter punkter der og bytter fortegn.
Vi begynner med å finne et uttrykk for den dobbelderiverte til . Ved å bruke kjerneregelen med kjerne , at er uendret under derivasjon og at den deriverte av en sum er en sum av deriverte finner vi Helt tilsvarende finner vi Et vendepunkt må tilfredsstille , som betyr at Siden aldri kan bli null må . Det betyr at som tilfredsstilles av . For å være sikker på at faktisk er et vendepunkt er vi nødt til å undersøke om bytter fortegn i . For blir negativ, og derfor negativ, mens for blir positiv, og derfor positiv.
Altså bytter fortegn i . Det betyr at vi har funnet vendepunktets -koordinat. Siden vendepunktet ligger på grafen til betyr det at -koordinaten til vendepunktet er gitt av . Altså er koordinatene til vendepunktet på grafen til
Svar:
Mer om
Denne oppgaven er om Et vendepunkt for en funksjon er et punkt , der funksjonen bytter mellom å være konveks og konkav. I et vendepunkt skifter den annenderiverte fortegn. En matematisk funksjon på formen ax. Funksjonen er et potensuttrykk der x er eksponenten. Brukes mest om funksjonen ex. En graf er en tegning av en funksjon i et koordinatsystem. Inn-verdi (x) og ut-verdi (y) i funksjonen danner et tallpar. Vi tegner tallparene fra funksjonen som punkter i koordinatsystemet, og trekker en sammenhengende strek mellom punktene. En grenseoperasjon på en funksjon, som gir en ny funksjon, den deriverte til den opprinnelige. Funksjonsverdiene til den deriverte er stigningstallene til grafen til den opprinnelige funksjonen. Den andrederiverte til en funksjon er funksjonen derivert to ganger og skrives eller . Kalles også annenderiverte eller dobbeltderiverte.Vendepunkt
Eksponentialfunksjon
Graf
Derivasjon
Andrederiverte
For flere forklaringer og eksempler på vendepunkter, se artikkelen Vendepunkt og vendetangent.
Oppgave 4 (4 poeng) Nettkode: E-4DGE
En uendelig geometrisk rekke er gitt ved
a)
Bestem konvergensområdet til rekken.
Løsningsforslag a)
Jeg tenker
er summen av alle positive heltallseksponenter av . Vi må finne de -verdiene som gjør at har en veldefinert verdi ulik uendelig.
Siden en endelig geometrisk rekke tilfredsstiller må Hvis vi nå lar rekken bli uendelig stor ser vi at den konvergerer hvis, og bare hvis, . I vår uendelige, geometriske rekke er og . Det betyr at rekken konvergerer for . Med andre ord må som betyr at . Multiplikasjon med gir da som konvergensområde.
Svar:
Mer om
Denne oppgaven er om
Sum
Resultatet av en addisjon.
Eksempel: 2 + 5 + 1 = 8, her kalles 8 for sum.
Konvergens
Konvergens betyr i matematikk å nærme seg en grense.
Se Konvergent tallfølge
Uendelige rekker
En rekke er en sum av elementene i en tallfølge. Rekken kalles uendelig hvis den består av uendelig antall elementer.
Eksempel :
( ∞ er tegnet for uendelighet )
For flere forklaringer og eksempler på rekker, se artikkelen Geometriske rekker.
Visste du at
I enkelte situasjoner er man nødt til å håndtere rekker som ikke konvergerer. Selv om rekken veksler mellom å være og og derfor ikke konvergerer, kan det være fristende å late som om den konvergerer mot gjennomsnittet, nemlig . Vi kan for eksempel tenke på som en lyspære, som enten kan være på eller av. Dersom man skrur av og på lyset uendelig mange ganger og uendelig fort føles det ikke så urimelig å si at det vil oppfattes som om lyset bare lyser med halv styrke.
Det skjer imidlertid mange rare ting dersom man godtar at . En av disse er det merkelige resultatet , som sier at summen av alle positive heltall er lik minus én tolvtedel.
b)
Løs likningene
og
Løsningsforslag b)
Jeg tenker
For å løse likningene må vi først finne et uttrykk for tallet konvergerer mot.
Ved enten å huske at en uendelig, konvergent geometrisk rekke konvergerer mot , eller å følge argumentasjonen i oppgave og se at hvis må gå mot null og derfor , finner vi Likningen er altså ekvivalent med likningen , som løses av som er i definisjonsmengden til . Helt tilsvarende løses likningen av som ikke er i definisjonsmengden til . Likningen har da ingen løsning.
Svar:
Mer om
Denne oppgaven er om
Konvergent tallfølge
En tallfølge konvergerer mot et tall k, hvis tallfølgen nærmer seg k som sin grense.
Eksempel:
Denne tallfølgen konvergerer mot 0, fordi tallene i følgen kommer nærmere og nærmere 0.
Ligning
En ligning er et åpent utsagn med en eller flere ukjent størrelser. Vi bruker som oftest x som den ukjente, men alle bokstaver kan brukes for å navngi den ukjente.
Eksempel:
For flere forklaringer og eksempler på rekker, se artikkelen Konvergente tallfølger.
Oppgave 5 (5 poeng) Nettkode: E-4DGH
Planet er gitt ved
a)
Vis at punktet ikke ligger i planet .
Løsningsforslag a)
Jeg tenker
Punktene som ligger i planet er nøyaktig de punktene som tilfredsstiller likningen til planet. De punktene som ikke ligger i planet er med andre ord de punktene som ikke tilfredsstiller likningen til planet.
Dersom koordinatene til , når de settes inn i likningen til planet, ikke respekterer likhetstegnet kan ikke punktet ligge i planet . Vi har som altså betyr at ikke ligger i planet .
Mer om
Denne oppgaven er om
Vektor

En vektor er en størrelse med en retning.
I planet er en vektor et linjestykke med retning. Vi beskriver en vektor fra origo med koordinatene for endepunktet til vektoren.
Eksempel: Figuren viser en vektor fra origo til punktet (2,3). Vi kan skrive at vektor v = .
Plan
Et plan har uendelig utstrekning i to dimensjoner. Vi kan tenke på ei slett, uendelig tynn papirflate.
Ligning
En ligning er et åpent utsagn med en eller flere ukjent størrelser. Vi bruker som oftest x som den ukjente, men alle bokstaver kan brukes for å navngi den ukjente.
Eksempel:
Punkt

I geometrien tegnes punkt som en prikk eller et kryss. Den knyttes til en fast posisjon og har ingen utstrekning. Et punkt har en stor bokstav som navn, for eksempel A eller B.
For flere forklaringer og eksempler på vektorer, se artikkelen Likning til et plan.
Visste du at
At likningen for planet er betyr at et punkt ligger i planet hvis, og bare hvis, koordinatene til tilfredsstiller likningen. Vi kan altså skrive , som leses ” er mengden av alle punkter i rommet () som tilfredsstiller ”.
b)
En linje går gjennom slik at .
Bestem en parameterframstilling for .
Løsningsforslag b)
Jeg tenker
For å uttrykke linjen , som står normalt på planet og går gjennom , kan det være lurt å først finne en vektor som står normalt på planet. Parameterfremstillingen av er da gitt som der .
At likningen for planet er , kan vi tenke på som kravet om at enhver vektor mellom to punkter i må stå orthogonalt på en såkalt normalvektor, . Fra konstantleddet kan vi lese av avstanden, , planet har fra Origo. Siden normalvektoren står vinkelrett på planet må være parallell med . Det betyr at for alle må ligge i . Parameterfremstillingen for linjen er altså
eller
Svar:
eller
Mer om
Denne oppgaven er om
Linje
En rett linje som vanligvis kalles linje, er en rett strek som har en posisjon og retning. En linje fortsetter uendelig i begge retninger.
Vektor

En vektor er en størrelse med en retning.
I planet er en vektor et linjestykke med retning. Vi beskriver en vektor fra origo med koordinatene for endepunktet til vektoren.
Eksempel: Figuren viser en vektor fra origo til punktet (2,3). Vi kan skrive at vektor v = .
Normal

En linje som står 90 grader på en annen linje.
Plan
Et plan har uendelig utstrekning i to dimensjoner. Vi kan tenke på ei slett, uendelig tynn papirflate.
For flere forklaringer og eksempler på vektorer, se artikkelen Parameterframstilling av en rett linje.
c)
Bestem koordinatene til skjæringspunktet mellom og .
Løsningsforslag c)
Jeg tenker
Skjæringspunktet mellom og er nøyaktig de koordinatene i som tilfredsstiller likningen til planet.
Ved å sette inn koordinatene fra parameterfremstillingen av linjen inn i likningen til planet kan vi bestemme parameteren . Det kan vi bruke til å uttrykke koordinatene til skjæringspunktet. Et punkt på linjen kan skrives er en parameter . Dette punktet ligger i planet når Altså ligger i planet hvis . Det betyr at skjæringspunktet mellom og har koordinatene
Svar:
Mer om
Denne oppgaven er om
Skjæringspunkt

Der to eller flere linjer krysser hverandre, sier vi at de har et felles skjæringspunkt. I et koordinatsystem kan skjæringspunktet leses av ved å trekke en loddrett strek ned til x-aksen og en vannrett strek bort til y-aksen.
Linje
En rett linje som vanligvis kalles linje, er en rett strek som har en posisjon og retning. En linje fortsetter uendelig i begge retninger.
Ligning
En ligning er et åpent utsagn med en eller flere ukjent størrelser. Vi bruker som oftest x som den ukjente, men alle bokstaver kan brukes for å navngi den ukjente.
Eksempel:
Plan
Et plan har uendelig utstrekning i to dimensjoner. Vi kan tenke på ei slett, uendelig tynn papirflate.
Punkt

I geometrien tegnes punkt som en prikk eller et kryss. Den knyttes til en fast posisjon og har ingen utstrekning. Et punkt har en stor bokstav som navn, for eksempel A eller B.
For flere forklaringer og eksempler på vektorer, se artikkelen Parametriserte kurver.
Visste du at
Vi kan uttrykke grafen til enhver funksjon ved hjelp av en parameterfremstilling. At grafen til er nøyaktig de punktene i planet med koordinater for en eller annen , er nettopp en parameterfremstilling av grafen til med som parameter.
d)
Bestem avstanden fra til .
Løsningsforslag d)
Jeg tenker
Avstanden fra til er avstanden, langs , fra til skjæringspunktet mellom og .
Avstandsformelen konstaterer at avstanden fra et plan , gitt ved likningen , til et punkt er Det betyr at avstanden fra til er gitt som
Alternative løsninger
Alternativ i)
Dersom er skjæringspunktet mellom og , og er skjæringspunktet mellom linjen og er rettvinklet. Det betyr at , der er avstanden fra til . Ifølge , der er vinkelen mellom og , kan vi skrive
Siden ligger i impliserer likningen til planet at , som betyr at Altså er avstanden fra til lik .
Alternativ ii)
La være skjæringspunktet mellom og . Siden og , må . Avstanden fra til blir derfor lik . Vi finner . Det gir .
Svar: Avstanden fra til lik .
Mer om
Denne oppgaven er om
Skjæringspunkt

Der to eller flere linjer krysser hverandre, sier vi at de har et felles skjæringspunkt. I et koordinatsystem kan skjæringspunktet leses av ved å trekke en loddrett strek ned til x-aksen og en vannrett strek bort til y-aksen.
Linje
En rett linje som vanligvis kalles linje, er en rett strek som har en posisjon og retning. En linje fortsetter uendelig i begge retninger.
Rett vinkel

En rett vinkel er 90 grader og vi skriver 90°. Vi sier da at vinkelbeina står normalt på hverandre.
Plan
Et plan har uendelig utstrekning i to dimensjoner. Vi kan tenke på ei slett, uendelig tynn papirflate.
Punkt

I geometrien tegnes punkt som en prikk eller et kryss. Den knyttes til en fast posisjon og har ingen utstrekning. Et punkt har en stor bokstav som navn, for eksempel A eller B.
Cosinus

Cosinus er en trigonometrisk funksjon.
Cosinus til en spiss vinkel i en rettvinklet trekant er lik forholdet mellom lengden til hosliggende katet og hypotenus.
For flere forklaringer og eksempler på vektorer, se artikkelen Avstand mellom et punkt og et plan.
Oppgave 6 (4 poeng) Nettkode: E-4DGM
En funksjon er gitt ved
Grafen til funksjonen har et toppunkt i . Det nærmeste bunnpunktet til høyre for dette toppunktet er .
a)
Forklar at funksjonsuttrykket kan skrives
Løsningsforslag a)
Jeg tenker
Vi må bruke de to punktene til å bestemme amplituden , likvektslinjen , vinkelfrekvensen og faseleddet .
Siden gjennomsnittet av topp- og bunnpunktenes -verdier i en sinusfunksjon er null, må et eventuelt avvik i den samme verdien for skyldes konstanten . Vi må med andre ord ha Siden en sinusfunksjon aldri kan bli større enn én må forskjellen mellom likevektslinjen og toppunktets -verdi gi amplituden til . Altså må Videre har vi at vinkelforskjellen mellom topp- og bunnpunkt i en sinusfunksjon er . Det betyr at vinkelendringen å være . Altså Til slutt må vi finne verdien av konstanten , som er skyld i at funksjonen ikke begynner lik null slik sinus gjør. Siden må være faseforskyvningen til . Siden er faseforskjøvet til venstre følger det at Altså er
Mer om
Denne oppgaven er om
Sinus
Forholdet mellom lengdene til motstående katet og hypotenus til en spiss vinkel i en rettvinklet trekant.
Toppunkt

Et toppunkt for en funksjon er et punkt der funksjonsverdien er større enn i alle nabopunktene, altså alle punktene i et intervall rundt .
Bunnpunkt

Et bunnpunkt for en funksjon er et punkt der funksjonsverdien er mindre enn i alle nabopunktene, altså alle punktene i et intervall rundt .
Gjennomsnitt
Gjennomsnitt er en middelverdi av alle dataene.
Gjennomsnittet finner du ved å:
1) summere alle data
2) dele summen på total antall data
Eksempel: Gjennomsnittet av 2, 2, 4, 3 er 2,75 fordi
1)
2) antall data er 4.
Pi (π)
er forholdet mellom sirkelens omkrets og diameter. Dette forholdet er alltid konstant og tilnærmet lik 3,14.
For flere forklaringer og eksempler på trigonometriske funksjoner, se artikkelen Periodiske funksjoner.
Visste du at
Siden vinkelen i sinusfunksjonen som inngår i er forskjøvet med kan vi uttrykke sinusfunksjonen som en cosinusfunksjon uten faseforskyvning. Det vil si
b)
Lag en skisse av grafen til for .
Løsningsforslag b)
Jeg tenker
Siden er en harmonisk svingning som begynner i et toppunkt i vil grafen til se ut som en cosinusfunksjon rundt likvektslinjen .
Ettersom én periode har lengde må grafen vise tre hele svingninger. Siden er et toppunkt må vi videre ha bunnpunkt i , toppunkt i , bunnpunkt i , toppunkt i , og så videre. Vi kan altså merke av skjæringspunktene med likevektslinjen og ekstremalpunktene Resultatet blir da som følger

Svar:

Mer om
Denne oppgaven er om
Ekstremalpunkter
Ekstremalpunkter er en samlebetegnelse på topp- og bunnpunkter.
Toppvinkler

Når to rette linjer skjærer hverandre, dannes to par like store vinkler. Et slikt par kalles toppvinkler.
Bunnpunkt

Et bunnpunkt for en funksjon er et punkt der funksjonsverdien er mindre enn i alle nabopunktene, altså alle punktene i et intervall rundt .
Graf
En graf er en tegning av en funksjon i et koordinatsystem. Inn-verdi (x) og ut-verdi (y) i funksjonen danner et tallpar. Vi tegner tallparene fra funksjonen som punkter i koordinatsystemet, og trekker en sammenhengende strek mellom punktene.
Skjæringspunkt

Der to eller flere linjer krysser hverandre, sier vi at de har et felles skjæringspunkt. I et koordinatsystem kan skjæringspunktet leses av ved å trekke en loddrett strek ned til x-aksen og en vannrett strek bort til y-aksen.
Sinus
Forholdet mellom lengdene til motstående katet og hypotenus til en spiss vinkel i en rettvinklet trekant.
Cosinus

Cosinus er en trigonometrisk funksjon.
Cosinus til en spiss vinkel i en rettvinklet trekant er lik forholdet mellom lengden til hosliggende katet og hypotenus.
For flere forklaringer og eksempler på ekstremalpunkter, se artikkelen Topp- og bunnpunkter.
Visste du at
Lyder er harmoniske svingninger i lufttrykket og kan derfor representeres ved funksjoner av typen . Dersom dersom én enhet langs -aksen tilsvarer sekund og -aksen representerer lufttrykket, vil være en harmonisk svingning i lufttrykket med frekvens – altså en enstrøken .
Oppgave 7 (2 poeng) Nettkode: E-4DGP
Løs differensiallikningen
når
Løsningsforslag
Jeg tenker
Vi må finne en funksjon som tilfredsstiller og som går gjennom punktet . Siden det ikke er noen eksplisitt -avhengighet og bare og dens førstederiverte dukker opp i differensiallikningen over, er likningen en såkalt separabel differensiallikning av første orden.
For å løse likningen kan det være lurt å gjennomføre omskrivingen som videre kan omformuleres til Denne omformingen gjelder så lenge vi ikke får i nevner på venstre side, altså så lenge ikke er den konstante funksjonen . Ved innsetting ser vi at gir funksjonen som er konstant lik på begge sider av den opprinnelige likningen, så dette er en løsning.
Ved å integrere med hensyn på på begge sider av likhetstegnet sitter vi da igjen med ifølge substitusjonsmetoden for integrasjon med substitusjonen . Integralet på høyresiden, , tar formen der er en vilkårlig konstant siden den deriverte av er én. Ved å bruke substitusjonen , med , kan vi videre skrive
der er en vilkårlig konstant. Ved å sette inn for sitter vi da igjen med at
Siden både og er vilkårlige konstanter kan vi like gjerne velge en vilkårlig konstant og se at
Ved å bruke eksponentialfunksjonen på begge sider, får vi
der er en vilkårlig konstant ulik . Vi kan også ta med , siden det gir oss løsningen vi observerte i starten. Med kravet om at grafen skal gå gjennom , må vi ha
Dette vi . Altså må vi ha
Svar:
Mer om
Denne oppgaven er om
Differensiallikning
En likning hvor den ukjente er en funksjon og der den deriverte, funksjonens differensialkvotient, inngår.
Et eksempel er y'' - y = 0 eller
Logaritme
Logaritmen til et positivt tall n er den eksponenten som må brukes for å uttrykke n som en potens av et valgt fast tall, grunntall. Vanlige grunntall er e og 10.
Eksempel: log10(1000) = 3 ettersom 103 = 1000.
Integrasjon
Det motsatte av derivasjon. En grenseoperasjon på en funksjon som kan tolkes som arealet begrenset av grafen til funksjonen og x-aksen.
Se Integralregning
Eksponentialfunksjon

En matematisk funksjon på formen ax. Funksjonen er et potensuttrykk der x er eksponenten.
Brukes mest om funksjonen ex.
For flere forklaringer og eksempler på differensiallikninger, se artikkelen Separable differensiallikninger.
Visste du at
Når du kjenner verdien til løsningsfunksjonen til en differensiallikning i ett punkt kan det ofte være vel så enkelt å benytte bestemte integraler. Etter omskrivingen kan vi integrere fra til en parameter med hensyn på på begge sider og få
Dette kan skrives om til som er den riktige løsningen, bare som funksjon av . Symbolet ble valgt slik at vi ikke forvirret oss selv med -variabelen inne i integralet og -variabelen i grensen til integralet. Altså er det helt ufarlig å bytte ut med og ende opp med løsningen som vi også fant ovenfor.
DEL 2 Med hjelpemidler
Oppgave 1 (6 poeng) Nettkode: E-4DGT
Punktene , og er gitt.
En setning i geometrien sier:
Et plan er entydig bestemt av tre punkter dersom disse punktene ikke ligger på en rett linje. |
a)
Bruk denne setningen til å vise at punktene , og bestemmer et plan α entydig.
Løsningsforslag a)
Jeg tenker
For å vise at , og bestemmer et plan entydig holder det ifølge setningen å vise at de tre punktene ikke ligger på en rett linje.
Ved å finne en parametrisering av linjen kan vi undersøke om punktet ligger på denne linjen. Hvis viser seg ikke å ligge på linjen bestemmer , og et plan entydig. Vi observerer først at linjen kan parametriseres ved
der .
Dersom ligger på linjen må det finnes en verdi for slik at
Ved å sette -verdiene like får vi som betyr at , og ved å sette -verdiene like får vi , som betyr at . Dette er en selvmotsigelse ettersom ikke kan være både og ! Altså finnes det ikke en verdi for som gjør at vi kan uttrykke koordinatene til ved hjelp av den parameteriserte linjen . Med andre ord ligger ikke , og på en rett linje. Dette betyr ifølge setningen at , og bestemmer et plan entydig.
Mer om
Denne oppgaven er om En vektor er en størrelse med en retning. I planet er en vektor et linjestykke med retning. Vi beskriver en vektor fra origo med koordinatene for endepunktet til vektoren. Eksempel: Figuren viser en vektor fra origo til punktet (2,3). Vi kan skrive at vektor v = . Et plan har uendelig utstrekning i to dimensjoner. Vi kan tenke på ei slett, uendelig tynn papirflate. I geometrien tegnes punkt som en prikk eller et kryss. Den knyttes til en fast posisjon og har ingen utstrekning. Et punkt har en stor bokstav som navn, for eksempel A eller B. En rett linje som vanligvis kalles linje, er en rett strek som har en posisjon og retning. En linje fortsetter uendelig i begge retninger.Vektor
Plan
Punkt
Linje
For flere forklaringer og eksempler på vektorer, se artikkelen Parameterframstilling av en rett linje.
Visste du at
Dersom vi hadde forsøkt å beskrive et plan ved hjelp av tre punkter , og som ligger på en rett linje ville vi først vært interessert i å finne en normalvektor til planet. Denne finner vi vanligvis ved å kreve at den er parallell med , men siden , og ligger på en rett linje må og være parallelle. Det betyr at . Da ville vi fått problemer med å finne likningen som beskriver planet.
b)
Bestem en likning til planet .
Løsningsforslag b)
Jeg tenker
For å finne likningen til planet må vi ha et uttrykk for en vektor som står vinkelrett på planet og minst ett punkt, eller avstanden fra planet til Origo, som ligger i planet.
Ettersom vektoren står vinkelrett på både og må stå vinkelrett på planet . Siden
finner vi at
Det betyr at vi kan velge normalvektoren . Siden ligger i planet kan vi nå formulere likningen for planet ved at alle punkter som ligger i må tilfredsstille
Siden
har vi altså at
er likningen for planet .
Svar:
Mer om
Denne oppgaven er om En vektor er en størrelse med en retning. I planet er en vektor et linjestykke med retning. Vi beskriver en vektor fra origo med koordinatene for endepunktet til vektoren. Eksempel: Figuren viser en vektor fra origo til punktet (2,3). Vi kan skrive at vektor v = . Et plan har uendelig utstrekning i to dimensjoner. Vi kan tenke på ei slett, uendelig tynn papirflate. En normalvektor for et plan står vinkelrett på alle linjer i planet. En rett vinkel er 90 grader og vi skriver 90°. Vi sier da at vinkelbeina står normalt på hverandre. I geometrien tegnes punkt som en prikk eller et kryss. Den knyttes til en fast posisjon og har ingen utstrekning. Et punkt har en stor bokstav som navn, for eksempel A eller B. En ligning er et åpent utsagn med en eller flere ukjent størrelser. Vi bruker som oftest x som den ukjente, men alle bokstaver kan brukes for å navngi den ukjente. Eksempel: Vektor
Plan
Normalvektor
Rett vinkel
Punkt
Ligning
For flere forklaringer og eksempler på vektorer, se artikkelen Likning til et plan.
c)
Et punkt har koordinatene .
Bestem slik at volumet av pyramiden blir .
Løsningsforslag c)
Jeg tenker
Vi skal bestemme parameteren slik at volumet av pyramiden blir . Dette kan vi gjøre ved først å finne volumet av pyramiden som funksjon av , for deretter å finne den verdien for som gjør at dette er lik .
Pyramiden er utspent av vektorene , og og har derfor volum
Heldigvis har vi allerede beregnet kryssproduktet
i oppgave . Siden vektoren kan uttrykkes
kan volumet til pyramiden altså skrives
For at volumet av pyramiden skal være må altså tilfredsstille Det er altså to verdier for som gjør at pyramidens volum er . Disse er gitt ved
Med andre ord er -verdiene som gjør at pyramiden har volum lik
Svar: .
Mer om
Denne oppgaven er om Volum er et måltall som uttrykker tredimensjonal utstrekning i rommet (bredde, lengde og høyde). Volum er målt i kubikkenheter, som foreksempel kubikkcentimeter (cm3) og kubikkmeter (m3). En vektor er en størrelse med en retning. I planet er en vektor et linjestykke med retning. Vi beskriver en vektor fra origo med koordinatene for endepunktet til vektoren. Eksempel: Figuren viser en vektor fra origo til punktet (2,3). Vi kan skrive at vektor v = . En funksjon er en sammenheng mellom to eller flere størrelser. En funksjon tilordner til hvert element i en mengde (definisjonsmengden) ett element i en annen mengde (verdimengden). Eksempel: For funksjonen , vil alltid gi Volum
Vektor
Funksjon
For flere forklaringer og eksempler på vektorer, se artikkelen Kryssprodukt - areal og volum.
Visste du at
At formelen for volumet av en pyramide utspent av vektorene , og er følger fra det faktum at lengden av vektoren er lik arealet av parallellogrammet utspent av vektorene og . Hvis er vinkelen mellom normalvektoren på parallellogrammet utspent av og og vektoren følger det at høyden, dersom grunnflaten er , i parallellpipedet utspent av vektorene , og er gitt som . Siden
er volumet av parallellpipedet utspent av vektorene , og . Etter litt tenking og tegning kan man overbevise seg om at pyramiden utspent av , og utgjør nøyaktig av parallellepipedet utspent av de samme vektorene.
Oppgave 2 (5 poeng) Nettkode: E-4DGY
En kuleflate er gitt ved likningen
a)
Vis at punktet ligger på kuleflaten.
Løsningsforslag a)
Tanker
Punktet ligger på kuleflaten hvis, og bare hvis, koordinatene til tilfredsstiller likningen for kuleflaten.
Ved å sette inn koordinatene til i likningen for kuleflaten finner vi og siden er punktet blant de punktene som tilfredsstiller likningen for kuleflaten. Med andre ord ligger på kuleflaten.
Mer om
Denne oppgaven er om Et tredimensjonalt objekt der alle punktene på overflaten har en fast avstand til sentrum i objektet. Denne avstanden fra et punkt på overflaten til sentrum kalles radius. En ligning er et åpent utsagn med en eller flere ukjent størrelser. Vi bruker som oftest x som den ukjente, men alle bokstaver kan brukes for å navngi den ukjente. Eksempel: I geometrien tegnes punkt som en prikk eller et kryss. Den knyttes til en fast posisjon og har ingen utstrekning. Et punkt har en stor bokstav som navn, for eksempel A eller B.Kule
Ligning
Punkt
For flere forklaringer og eksempler på kuler, se artikkelen Likning for en kule.
b)
Bestem sentrum og radius til kulen.
Løsningsforslag b)
Jeg tenker
Ved å manipulere likningen for kuleflaten slik at den blir på formen kan vi lese av sentrum og radius til kulen.
Ved å benytte omskrivingen
kan likningen for kuleflaten omformuleres til Fra Pythagoras læresetning kan vi konkludere med at de punktene som tilfredsstiller likningen for kuleflaten er nøyaktig de punktene som har avstand fra punktet . Dette betyr at kulen har sentrum i og radius .
Svar: Kulen har sentrum i og radius .
Mer om
Denne oppgaven er om Et tredimensjonalt objekt der alle punktene på overflaten har en fast avstand til sentrum i objektet. Denne avstanden fra et punkt på overflaten til sentrum kalles radius. En ligning er et åpent utsagn med en eller flere ukjent størrelser. Vi bruker som oftest x som den ukjente, men alle bokstaver kan brukes for å navngi den ukjente. Eksempel: Pytagoras læresetning sier at: Kule
Ligning
Pytagoras læresetning
Arealet av kvadratet utspent av hypotenusen i en rettvinklet trekant er lik summen av arealene til kvadratene utspent av katetene.
Hvis lengden av katetene er a og b, og lengden av hypotenusen er c, har vi denne sammenhengen :
Setningen kan brukes til å finne lengden til en side i en trekant.
For flere forklaringer og eksempler på kuler, se artikkelen Likning for en kule.
c)
Bestem likningen til planet som tangerer kuleflaten i punktet .
Løsningsforslag c)
Jeg tenker
Likningen til planet som tangerer kuleflaten i kan uttrykkes dersom vi finner en vektor som står normalt på planet, og et punkt som ligger i planet.
Siden enhver linje fra sentrum i kulen til kuleflaten står vinkelrett på kuleflaten kan vi velge vektoren fra sentrum i kulen til punktet som normalvektor til tangentplanet i . Siden ligger i planet må alle punkter som ligger i planet tilfredsstille
Siden
og
må altså
Med andre ord er likningen til planet som tangerer kuleflaten i
Svar:
Mer om
Denne oppgaven er om Et tredimensjonalt objekt der alle punktene på overflaten har en fast avstand til sentrum i objektet. Denne avstanden fra et punkt på overflaten til sentrum kalles radius. En vektor er en størrelse med en retning. I planet er en vektor et linjestykke med retning. Vi beskriver en vektor fra origo med koordinatene for endepunktet til vektoren. Eksempel: Figuren viser en vektor fra origo til punktet (2,3). Vi kan skrive at vektor v = . En normalvektor for et plan står vinkelrett på alle linjer i planet. En rett vinkel er 90 grader og vi skriver 90°. Vi sier da at vinkelbeina står normalt på hverandre. Tangent er en linje som berører en kurve i et punkt. Vi sier at linjen tangerer kurven i det punktet. Et plan har uendelig utstrekning i to dimensjoner. Vi kan tenke på ei slett, uendelig tynn papirflate.Kule
Vektor
Normalvektor
Rett vinkel
Tangent
Plan
For flere forklaringer og eksempler på vektorer, se artikkelen Likning til et plan.
Oppgave 3 (7 poeng) Nettkode: E-4DH7
I en kriminalserie på TV ble et drapsoffer funnet kl. 11.00. Kroppstemperaturen ble da målt til 30°C . Rommet der den drepte ble funnet, hadde hatt en konstant temperatur på 22°C siden mordet skjedde.
Vi lar kroppstemperaturen være grader Celsius timer etter at den døde ble funnet.
a)
Ifølge Newtons avkjølingslov er temperaturendringen per time proporsjonal med differansen mellom kroppstemperaturen og romtemperaturen. Forklar at dette gir differensiallikningen
der
Løsningsforslag a)
Jeg tenker
Siden Newtons avkjølingslov nevner både temperatur og dens endring over tid vil den kunne skrives som en første ordens differensiallikning.
Newtons avkjølingslov sier at temperaturendringen per time, , er proporsjonal med differansen mellom kroppstemperaturen og romtemperaturen . Med andre ord er den tidsderiverte av kroppstemperaturen, , proporsjonal med . At to størrelser og er proporsjonale betyr at det finnes en konstant slik at . Vi kan altså konstatere Newtons avkjølingslov ved Vi kan faktisk si litt mer om situasjonen. Vi vet nemlig at kroppstemperaturen, som begynte lik , vil nærme seg rommets temperatur. Med andre ord må være negativ. Siden alltid er positiv må alltid være negativ. Det betyr at vi kan skrive , for en positiv konstant . Vi kan oppsummere situasjonen i differensiallikningen
Mer om
Denne oppgaven er om En likning hvor den ukjente er en funksjon og der den deriverte, funksjonens differensialkvotient, inngår. Et eksempel er y'' - y = 0 eller En grenseoperasjon på en funksjon, som gir en ny funksjon, den deriverte til den opprinnelige. Funksjonsverdiene til den deriverte er stigningstallene til grafen til den opprinnelige funksjonen.Differensiallikning
Derivasjon
For flere forklaringer og eksempler på derivasjon, se artikkelen Proporsjonalitet.
b)
Forklar at , og løs differensiallikningen ved regning.
Løsningsforslag b)
Jeg tenker
At gir oss et krav til løsningene av differensiallikningen
.
Vi kan da bestemme den løsningen som passer med vår situasjon.
Ifølge definisjonen av , skal være kroppstemperaturen målt i grader celsius timer etter at den døde ble funnet. Det tilsvarer funntidspunktet, og da var temperaturen grader celsius. Dermed må .
Vi skal løse differensiallikningen
.
Først omformer vi den slik at vi kan finne den integrerende faktoren.
.
Den integrerende faktoren blir , så vi multipliserer med den på begge sider. Det gir
Venstre side er den deriverte til produktet . Derfor er
Nå integrerer vi begge sider med hensyn på og kombinerer de to integrasjonskonstantene til én konstant på høyre side.
Vi vet at så
Dette gir . Dermed er løsningen på initialverdiproblemet
Svar:
Mer om
Denne oppgaven er om En likning hvor den ukjente er en funksjon og der den deriverte, funksjonens differensialkvotient, inngår. Et eksempel er y'' - y = 0 eller Det motsatte av derivasjon. En grenseoperasjon på en funksjon som kan tolkes som arealet begrenset av grafen til funksjonen og x-aksen. Se IntegralregningDifferensiallikning
Integrasjon
For flere forklaringer og eksempler på differensiallikninger, se artikkelen Separable differensiallikninger.
Visste du at
Vi kan fort undersøke om løsningen av en differensiallikning er den riktige. Ved å derivere finner vi og ifølge differensiallikningen skal Siden denne stemmer vet vi at er en løsning av differensiallikningen, og siden overholder den spesielle løsningen kravet om at .
c)
En time etter at den døde ble funnet, ble kroppstemperaturen målt til 28 °C . Bruk dette til å bestemme konstanten .
Løsningsforslag c)
Jeg tenker
At kroppstemperaturen til den døde var ved tiden kan vi skrive som et krav på . Sammen med løsningen av differensiallikningen fra oppgave kan dette kravet brukes til å bestemme .
Siden kroppstemperaturen til den døde var ved tiden må . Denne oppførselen kan vi kreve av funksjonen fra oppgave ved Dette kan omformuleres ved Dette betyr at er omtrent lik per time.
Svar:
Mer om
Denne oppgaven er om En matematisk funksjon på formen ax. Funksjonen er et potensuttrykk der x er eksponenten. Brukes mest om funksjonen ex. Logaritmen til et positivt tall n er den eksponenten som må brukes for å uttrykke n som en potens av et valgt fast tall, grunntall. Vanlige grunntall er e og 10. Eksempel: log10(1000) = 3 ettersom 103 = 1000. Eksponentialfunksjon
Logaritme
For flere forklaringer og eksempler på likninger, se artikkelen Eksponentiallikninger.
d)
Vi antar at drapsofferet hadde en kroppstemperatur på 37°C like etter at døden inntraff.
Bruk til å anslå når drapet ble utført.
Løsningsforslag d)
Jeg tenker
Vi ønsker å finne tidspunktet, , som svarer til det tidspunktet der drapsofferet hadde en kroppstemperatur på .
Siden drapsofferet hadde en kroppstemperatur på like etter at døden inntraff må tidpunktet, , døden inntraff tilfredsstille likningen . Det betyr at og siden følger det at Det betyr at døden inntraff timer før offeret ble funnet. Offeret ble funnet klokken 11:00, og siden timer tilsvarer minutter, må drapet ha blitt utført klokken .
Svar: Drapet ble utført klokken .
Mer om
Denne oppgaven er om
Eksponentialfunksjon

En matematisk funksjon på formen ax. Funksjonen er et potensuttrykk der x er eksponenten.
Brukes mest om funksjonen ex.
Logaritme
Logaritmen til et positivt tall n er den eksponenten som må brukes for å uttrykke n som en potens av et valgt fast tall, grunntall. Vanlige grunntall er e og 10.
Eksempel: log10(1000) = 3 ettersom 103 = 1000.
For flere forklaringer og eksempler på likninger, se artikkelen Logaritmelikninger.
Oppgave 4 (7 poeng) Nettkode: E-4DHC
En uendelig rekke er gitt ved
a)
Vis at , når
Det kan vises at
, når
Løsningsforslag a)
Jeg tenker
Vi må vise at en uendelig sum av ledd på formen , der er et heltall, konvergerer mot et tall dersom og at dette tallet kan skrives .
Siden en endelig geometrisk rekke tilfredsstiller
kan vi skrive eller helt tilsvarende Verdien av en endelig geometrisk rekke er altså En uendelig geometrisk rekke oppstår når går mot uendelig. Hvis må da gå mot og dermed også
Mer om
Denne oppgaven er om En rekke er en sum av elementene i en tallfølge. Rekken kalles uendelig hvis den består av uendelig antall elementer. Eksempel : ( ∞ er tegnet for uendelighet ) Resultatet av en addisjon. Eksempel: 2 + 5 + 1 = 8, her kalles 8 for sum. Konvergens betyr i matematikk å nærme seg en grense. Se Konvergent tallfølge Heltall er de tallene vi oftest teller: 0, 1, 2, 3, 4... De hele tallene inkluderer også de negative tallene; -1, -2, -3... Symbolet for mengden av hele tall er ℤ. Et reelt polynom er en sum av produkter av en eller flere ukjente og reelle tall. Eksempler: og .Uendelige rekker
Sum
Konvergens
Heltall
Polynom
For flere forklaringer og eksempler på rekker, se artikkelen Geometriske rekker.
Visste du at
Det tok matematikere nesten år å finne verdien av en rekke som ved første øyekast likner på en geometrisk rekke. Rekken, som har fått navnet ”Baselproblemet”, er som følger: I fant den store matematikeren Leonhard Euler at løsningen var . Hva , som er forholdet mellom omkrets og diameter i en sirkel, har med denne rekken å gjøre er ikke lett å se ved første øyekast.
b)
Vis at
, når
Løsningsforslag b)
Jeg tenker
Siden det kan vises at summen av den deriverte til hvert ledd i en uendelig geometrisk rekke er lik den deriverte av det tallet rekken konvergerer mot kan vi sette opp en likning. Forhåpentligvis er det denne likningen vi ønsker å finne.
Siden
og for alle heltall , kan vi skrive
Fra kjerneregelen med kjerne følger det videre at
Vi sitter altså igjen med følgende likhet
som er det vi ønsket å vise.
Mer om
Denne oppgaven er om En grenseoperasjon på en funksjon, som gir en ny funksjon, den deriverte til den opprinnelige. Funksjonsverdiene til den deriverte er stigningstallene til grafen til den opprinnelige funksjonen. Et reelt polynom er en sum av produkter av en eller flere ukjente og reelle tall. Eksempler: og . En rekke er en sum av elementene i en tallfølge. Rekken kalles uendelig hvis den består av uendelig antall elementer. Eksempel : ( ∞ er tegnet for uendelighet ) En ligning er et åpent utsagn med en eller flere ukjent størrelser. Vi bruker som oftest x som den ukjente, men alle bokstaver kan brukes for å navngi den ukjente. Eksempel: Derivasjon
Polynom
Uendelige rekker
Ligning
For flere forklaringer og eksempler på derivasjon, se artikkelen Derivasjonsregler.
c)
Bruk resultatet i oppgave b) til å vise at
Løsningsforslag c)
Jeg tenker
Ved å bruke en passende i resultatet fra oppgave kan vi finne en ny måte å skrive tallet .
Siden og følger det fra resultatet i oppgave at Dette kan omskrives til som er det vi ønsket å vise.
Mer om
Denne oppgaven er om Brøk er et rasjonalt tall der teller og nevner er hele tall. Det er en måte å representere et tall på ved hjelp av divisjon. Nevneren må være forskjellig fra null. Brøk kan sees som et tall på tallinja eller som del av en mengde. Resultatet av en addisjon. Eksempel: 2 + 5 + 1 = 8, her kalles 8 for sum.Brøk
Sum
For flere forklaringer og eksempler på rekker, se artikkelen Uendelige rekker.
d)
Bruk induksjon til å bevise påstanden
Løsningsforslag d)
Jeg tenker
Vi må både vise at og at hvis påstanden stemmer for så må den også stemme for .
For sier påstanden at som er sant. Altså gjenstår det bare å undersøke om nødvendigvis må være sann hvis er sann. Vi antar altså at og bruker dette til å undersøke om Ved å legge til på begge sider av likhetstegnet i følger det at og siden
kan vi skrive Dette er nøyaktig påstanden Det betyr at følger direkte fra og siden vi i tillegg vet at så må for alle ved induksjon.
Mer om
Denne oppgaven er om En metode til å bevise en påstand P(n) der det inngår et positivt heltall n. Følgende to skritt må gjennomføres: Siden vi vet fra 1. at hypotesen gjelder for P(1) kan vi ved hjelp av 2. slutte at den også gjelder for P(2). Fra dette kan vi slutte at den også må gjelde for P(3), og så videre for alle P(n). Brøk er et rasjonalt tall der teller og nevner er hele tall. Det er en måte å representere et tall på ved hjelp av divisjon. Nevneren må være forskjellig fra null. Brøk kan sees som et tall på tallinja eller som del av en mengde. Resultatet av en addisjon. Eksempel: 2 + 5 + 1 = 8, her kalles 8 for sum.Matematisk induksjon
Brøk
Sum
For flere forklaringer og eksempler på bevisføring, se artikkelen Induksjonsbevis.
Visste du at
Dersom vi ikke kjente til induksjonsbevis kunne vi brukt en ganske utradisjonell metode for å vise . Ved å sette kan vi skrive og siden kan vi skrive
Dette er den deriverte av en endelig geometrisk rekke med verdi , som betyr at
Vi kan nå sette inn for og dermed finne at
som er nøyaktig det påstanden hevder.
e)
Bruk det du har funnet ovenfor til å bestemme
Løsningsforslag e)
Jeg tenker
Vi kjenner både verdien av den endelige rekken i d) og rekkens grenseverdi når går mot uendelig. Ved å kombinere disse kan vi uttrykke .
Siden
og
må
Ved å bruke at grenseverdien av en sum er lik summen av grenseverdiene kan vi skrive som betyr at
Svar:
Mer om
Denne oppgaven er om En uendelig tallfølge a1, a2, a3, ...har grenseverdi A dersom vi kan få an så nær A vi vil ved å velge n stor nok. Resultatet av en addisjon. Eksempel: 2 + 5 + 1 = 8, her kalles 8 for sum. Brøk er et rasjonalt tall der teller og nevner er hele tall. Det er en måte å representere et tall på ved hjelp av divisjon. Nevneren må være forskjellig fra null. Brøk kan sees som et tall på tallinja eller som del av en mengde.Grenseverdi
Sum
Brøk
For flere forklaringer og eksempler på grenseverdier, se artikkelen Grenseverdisetningene.
Oppgave 5 (5 poeng) Nettkode: E-4DHJ
Et rektangel er innskrevet i en sirkel. Sirkelen har sentrum i og radius .
Vi setter , der . Se figuren nedenfor.
a)
Vis ved regning at arealet av sirkelsektoren er
Løsningsforslag a)
Jeg tenker
Arealet av sirkelsektoren i forhold til hele sirkelen er ganske lik vinkelen i forhold til .
Forholdet mellom arealet av sirkelsektoren og hele sirkelen er lik forholdet mellom vinkelen og . Arealet av sirkelen er , der er radius i sirkelen, og gir at Det betyr at og siden radius i sirkelen er , følger det at
Svar:
Mer om
Denne oppgaven er om Se Sektor Sirkel brukes i to betydninger: 1) Selve sirkellinjen som er den krumme linjen som går gjennom punktene som har samme avstand fra et fast punkt, nemlig sentrum i sirkelen. Dette er det samme som sirkelen sin omkrets. Areal: er forholdet mellom sirkelens omkrets og diameter. Dette forholdet er alltid konstant og tilnærmet lik 3,14.Sirkelsektor
Sirkel
2) Flaten som sirkellinjen begrenser.
Omkrets: Pi (π)
For flere forklaringer og eksempler på sirkler, se artikkelen Alt om sirkel.
b)
Vis ved regning at arealet av det fargelagte området på figuren kan skrives som
Løsningsforslag b)
Jeg tenker
Vi kan uttrykke det fargelagte arealet ved først å dele det opp i figurer det er lettere å finne arealet til.
Vi deler opp arealet i trekantene , og sirkelsektoren .

Siden er et rektangel må og . Videre er
som betyr at
Hvis vi velger som grunnlinje for er høyden lik . Derfor må arealet av være
Siden har høyde hvis den har grunnlinje følger det at arealet av er
Siden vi har fra oppgave at arealet av sirkelsektoren er må
Alternativ løsning
Arealsetningen gir
Videre er
Arealet av figuren blir da
Dette viser at
Svar:
Mer om
Denne oppgaven er om Forholdet mellom lengdene til motstående katet og hypotenus til en spiss vinkel i en rettvinklet trekant. Cosinus er en trigonometrisk funksjon. Se Sektor Areal kalles også for flatemål eller flateinnhold og angir hvor stor en flate er. En rett linje som vanligvis kalles linje, er en rett strek som har en posisjon og retning. En linje fortsetter uendelig i begge retninger.Sinus
Cosinus
Cosinus til en spiss vinkel i en rettvinklet trekant er lik forholdet mellom lengden til hosliggende katet og hypotenus.Sirkelsektor
Areal
Noen måleenheter for areal er m2, dm2 og cm2.Linje
For flere forklaringer og eksempler på trigonometriske funksjoner, se artikkelen Sinus, cosinus og tangens.
c)
Bestem grafisk slik at blir størst mulig. Bestem .
Løsningsforslag c)
Jeg tenker
Vi kan benytte GeoGebras grafdel til å numerisk beregne koordinatene til toppunktet.
Ved å definere arealet som en funksjon av i GeoGebras grafdel med kommandoenT(v):=Dersom[0<v<\pi,50*(v+3sin(v))]
kan vi finne toppunktet, som er funksjonens eneste ekstremalpunkt i intervallet , ved å bruke kommandoenEkstremalpunkt[T,0,4]
Resultatet er punktet Altså er den vinkelen som gjør at blir størst mulig. Den makismale verdien av , , er da .
Svar:
Mer om
Denne oppgaven er om Vi sier at et punkt er et ekstremalpunkt for en funksjon hvis det enten er et toppunkt eller bunnpunkt for funksjonen. Et toppunkt for en funksjon er et punkt der funksjonsverdien er større enn i alle nabopunktene, altså alle punktene i et intervall rundt . En funksjon er en sammenheng mellom to eller flere størrelser. En funksjon tilordner til hvert element i en mengde (definisjonsmengden) ett element i en annen mengde (verdimengden). Eksempel: For funksjonen , vil alltid gi Areal kalles også for flatemål eller flateinnhold og angir hvor stor en flate er. En graf er en tegning av en funksjon i et koordinatsystem. Inn-verdi (x) og ut-verdi (y) i funksjonen danner et tallpar. Vi tegner tallparene fra funksjonen som punkter i koordinatsystemet, og trekker en sammenhengende strek mellom punktene.Ekstremalpunkt
Toppunkt
Funksjon
Areal
Noen måleenheter for areal er m2, dm2 og cm2.Graf
For flere forklaringer og eksempler på ekstremalpunkter, se artikkelen Topp- og bunnpunkter.
Oppgave 6 (6 poeng) Nettkode: E-4DHP
Figur 1 nedenfor viser grafen til funksjonen gitt ved
Vi dreier grafen til 360° om x-aksen. Vi får da fram et omdreiningslegeme som vist på figur 2.
a)
Bestem volumet av omdreiningslegemet.
Løsningsforslag a)
Jeg tenker
Volumet av omdreiningslegemeet til en funksjon kan skrives som et integral av sylindere med høyde og grunnflate .
Ved å kutte omdreiningslegemet opp i uendelig mange, uendelig tynne sylindere med volum kan vi ved å integrere uttrykket fra til finne volumet av omdreiningslegemet. Med andre ord må vi ha og siden den deriverte av er må vi videre ha at Altså er volumet av omdreiningslegemet lik
Svar:
Mer om
Denne oppgaven er om Volum er et måltall som uttrykker tredimensjonal utstrekning i rommet (bredde, lengde og høyde). Volum er målt i kubikkenheter, som foreksempel kubikkcentimeter (cm3) og kubikkmeter (m3). Et omdreiningslegeme (rotasjonslegeme) fremkommer ved at en plan figur dreier seg om en akse i figurens plan. Overflaten av et omdreiningslegeme er derfor en omdreiningsflate. Eksempler på omdreiningslegemer er kule, ellipsoide, sylinder og kjegle. er forholdet mellom sirkelens omkrets og diameter. Dette forholdet er alltid konstant og tilnærmet lik 3,14. Det motsatte av derivasjon. En grenseoperasjon på en funksjon som kan tolkes som arealet begrenset av grafen til funksjonen og x-aksen. Se Integralregning En grenseoperasjon på en funksjon, som gir en ny funksjon, den deriverte til den opprinnelige. Funksjonsverdiene til den deriverte er stigningstallene til grafen til den opprinnelige funksjonen.Volum
Omdreiningslegeme
Pi (π)
Integrasjon
Derivasjon
For flere forklaringer og eksempler på integrasjon, se artikkelen Volum av et omdreiningslegeme.
Visste du at
Ved å huske at vi kan skrive den deriverte til en funksjon med hensyn på som og at dette er de samme symbolene som fremkommer i et integral kan man komme langt. La oss for eksempel gjenoppdage formelen for omkretsen av en sirkel med radius . Punktene på denne sirkelen kan skrives for . Vi ønsker å summere alle uendelig små biter av sirkelens omkrets. De uendelig små bitene er rette linjer og tilfredsstiller derfor pythagoras læresetning . Ved å dividere begge sider av likningen på finner vi da at og derfor også Omkretsen av en sirkel er da integralet og siden og må som er det resultatet vi kjenner fra før.
b)
Bestem . Omdreiningslegemet har overflateareal . Forklar at .
Løsningsforslag b)
Jeg tenker
Integralet er lik arealet under grafen til fra til . Siden arealet av omdreiningslegemet er overflaten til figuren som fremkommer av å rotere grafen til rundt -aksen må dette være større enn . For hver tynne rektangel i må det tilhørende arealet i faktisk være .
Først beregner vi
Hvis grafen til over intervallet dreies om -aksen, får omdreiningslegemet areal lik
For vår graf, blir arealet av omdreiningslegemet
Siden må
som vi skulle vise.
Svar:
Mer om
Denne oppgaven er om Areal kalles også for flatemål eller flateinnhold og angir hvor stor en flate er. Et omdreiningslegeme (rotasjonslegeme) fremkommer ved at en plan figur dreier seg om en akse i figurens plan. Overflaten av et omdreiningslegeme er derfor en omdreiningsflate. Eksempler på omdreiningslegemer er kule, ellipsoide, sylinder og kjegle. Det motsatte av derivasjon. En grenseoperasjon på en funksjon som kan tolkes som arealet begrenset av grafen til funksjonen og x-aksen. Se Integralregning Logaritmen til et positivt tall n er den eksponenten som må brukes for å uttrykke n som en potens av et valgt fast tall, grunntall. Vanlige grunntall er e og 10. Eksempel: log10(1000) = 3 ettersom 103 = 1000. En graf er en tegning av en funksjon i et koordinatsystem. Inn-verdi (x) og ut-verdi (y) i funksjonen danner et tallpar. Vi tegner tallparene fra funksjonen som punkter i koordinatsystemet, og trekker en sammenhengende strek mellom punktene.Areal
Noen måleenheter for areal er m2, dm2 og cm2.Omdreiningslegeme
Integrasjon
Logaritme
Graf
For flere forklaringer og eksempler på integrasjon, se artikkelen Bestemte integraler.
c)
Vi lar . Det omdreiningslegemet vi da får, kalles Gabriels horn.
Bestem og dersom grenseverdiene eksisterer. Kommenter svarene.
Løsningsforslag c)
Jeg tenker
Grenseverdiene og eksisterer dersom deres verdier er endelige tall.
Siden kan ikke gresenverdien eksistere dersom ikke grenseverdien eksisterer. Fra oppgave vet vi at og siden
må . Dette betyr at grenseverdien ikke eksisterer.
Når det gjelder volumet av omdreiningslegemet, , finner vi som betyr at grenseverdien eksisterer og har verdien . Vi har altså funnet ut at det i teoreien er mulig å bygge et legeme med uendelig stort areal, men med et endelig volum . Hvis både og måles i desimeter vil volumet måles i liter og arealet måles i kubikkdesimeter. Tenker vi på Gabriels horn vil det kreves uendelig mye maling for å male hele hornets innside, men for å fylle hele hornets innside vil man bare trenge liter maling.
Svar:
Mer om
Denne oppgaven er om Volum er et måltall som uttrykker tredimensjonal utstrekning i rommet (bredde, lengde og høyde). Volum er målt i kubikkenheter, som foreksempel kubikkcentimeter (cm3) og kubikkmeter (m3). Areal kalles også for flatemål eller flateinnhold og angir hvor stor en flate er. Et omdreiningslegeme (rotasjonslegeme) fremkommer ved at en plan figur dreier seg om en akse i figurens plan. Overflaten av et omdreiningslegeme er derfor en omdreiningsflate. Eksempler på omdreiningslegemer er kule, ellipsoide, sylinder og kjegle. er forholdet mellom sirkelens omkrets og diameter. Dette forholdet er alltid konstant og tilnærmet lik 3,14. En uendelig tallfølge a1, a2, a3, ...har grenseverdi A dersom vi kan få an så nær A vi vil ved å velge n stor nok. Det motsatte av derivasjon. En grenseoperasjon på en funksjon som kan tolkes som arealet begrenset av grafen til funksjonen og x-aksen. Se Integralregning Logaritmen til et positivt tall n er den eksponenten som må brukes for å uttrykke n som en potens av et valgt fast tall, grunntall. Vanlige grunntall er e og 10. Eksempel: log10(1000) = 3 ettersom 103 = 1000. Volum
Areal
Noen måleenheter for areal er m2, dm2 og cm2.Omdreiningslegeme
Pi (π)
Grenseverdi
Integrasjon
Logaritme
For flere forklaringer og eksempler på grenseverdier, se artikkelen Grenseverdier.