Derivasjon av trigonometriske funksjoner
For trigonometriske funksjoner kan en gjøre en del funksjonsdrøfting uten å bruke derivasjon. For uttrykk som blander trigonometriske og ikke-trigonometriske funksjoner trenger vi allikevel kunnskap om den deriverte for å kunne drøfte funksjonen.
Regel
Den deriverte til sinx er cosx, og den deriverte til cosx er −sinx.
Merk at vi kan bruke dette til å utlede den deriverte til tanx. Siden tanx=sinxcosx kan vi bruke brøkregelen for derivasjon. Da vil (tanx)′=(sinx)′cosx−sinx(cosx)′cos2x=cos2x+sin2xcos2x=1cos2x da cos2+sin2x=1 ved Pytagorassetningen. Alternativt kan vi la være å bruke Pytagoras og skrive ut brøken: cos2x+sin2xcos2x=cos2xcos2x+sin2xcos2x=1+tan2x.
Eksempel 1
Vi deriverer funksjonen f(x)=e3xcos2x. Vi bruker kjerneregelen på begge faktorene i tillegg til produktregelen:
f′(x)=3e3xcos2x+e3x⋅(−2)sin2x
=3e3xcos2x−2e3xsin2x=e3x(3cos2x−2sin2x).
Eksempel 2
En gruppe biologer måler fiskebestanden i et vann. Antall fisk etter x uker kan modelleres med funksjonen f(x)=45+3x+20cos(π4x) hvor x er i det lukkede intervallet [0,26]. Vi vil finne ut når fiksebestanden synker mest. Vi deriverer først en gang: f′(x)=3−20π4sin(π4x). Vi trenger ikke å derivere en gang til. Uttrykk på denne formen kan vi finne topp- og bunnpunktene til uten videre derivasjon. Bunnpunktene til f′(x) forekommer når sinπ4x=1. Da er π4x=π. I tillegg må vi ta med alle omløp: π4x=π+2πn. Vi multipliserer alt med 4π: x=4+8n. Dette vil være bunnpunktene til funksjonen. Da vi ønsker x i intervallet [0,26] er n=0,1 eller 2. Dermed synker fiskebestanden mest i uke 4, 12 og 20.
Del på Facebook
Lynkurs 11.-13.trinn
Trigonometri
Består av:
- Trekanter
- Sinus, cosinus og tangens
- Eksakte verdier
- Klara finner eksakte verdier
- Trigonometriske formler
- Grafene til sin x, cos x og tan x
- Arealsetningen
- Sinussetningen
- Cosinussetningen
- Trigonometriske likninger
- Mer kompliserte likninger
- Periodiske funksjoner
- Derivasjon av trigonometriske funksjoner
- Omskriving til standardform