Hopp til hovedinnholdet
www.matematikk.org

Mer kompliserte likninger

Når vi støter på trigonometriske likninger som er kompliserte, er strategien å redusere disse til en av grunnlikningene. La oss se på de vanligste teknikkene for å løse mer kompliserte trigonometriske likningene.

De trigonometriske grunnlikningene

La a være et reelt tall.

Løsningene av sinx=a er på formen x=x0+k⋅2πx=π-x0+k⋅2π

der k∈ℤ.

Likningen cosx=a har løsningene x=x0+k⋅2πx=-x0+k⋅2π

der k∈ℤ.

Likningen tanx=a har løsningene x=x0+k⋅π, der k∈ℤ.

I løsningsformlene over er x0 en vilkårlig løsning av likningen. En slik kan man finne ved for eksempel å bruke kalkulator eller en

Eksakte verdier for sinus, cosinus og tangens

u   0 π6  π4   π3    π2 π   2π
sinu   0  12  122 123  1   0  0
cosu   1  123   122  12 0   -1  1
tanu   0 123    1  3 

ikke

def.

0  0 
tabell over eksakte verdier
.

 

Omskriving til tangens

Følgende likninger kan løses ved omskriving til tangens:

i)asinx+bcosx=0 
ii)asin2x+nsinxcosx+ccos2x=0


I den første dividerer vi med cos⁡ x på begge sider, og får a⁢ tan⁡ x+b=0. Dette gir grunnlikningen tan⁡ x=−ba.

I den andre dividerer vi med cos⁡2x og får en annengradslikning i tangens: a⁢tan⁡2x+b⁢ tan⁡ x+c=0 Denne løser vi med abc-formelen på vanlig måte. Hver av løsningene av annengradslikningen gir til slutt en grunnlikning i tangens.



Bruk av enhetsformelen før omskriving til tangens

Metoden over fungerer ikke uten videre dersom likningene har et tall forskjellig fra null på høyre side. Men i tilfelle ii) er det lett å kvitte seg med slike konstantledd. For å løse a⁢ sin⁡2x+b⁢ sin x⁢ cos⁢ x+c⁢ cos⁡2⁡x=d, bruker vi bare yndlingsformelen sin⁡2x+cos⁡2x=1 til å skrive høyresiden som d=d⁢ sin⁡2x+d⁢ cos⁡2x. Flytter vi begge de nye leddene over til venstre side, står vi igjen med (a−d)sin⁡2x+b⁢ sin⁡ x⁢  cos⁡ x⁢+(c−d)cos⁡2x=0.


Dermed er likningen på samme form som ii), og vi kan dividere med cos⁡2x og ende med en annengradslikning i tangens, akkurat som før.



Omskriving til standardform

Tilfelle i) krever litt mer jobb dersom det ikke står 0 på høyre side:

a⁢ sin⁡ x+b⁢ cos⁡ x=A⁢  sin⁡ (x+φ) .



En fin teknikk er å skrive om venstresiden til standardform, som vi skal studere nærmere i neste seksjon. Dette går ut på å finne konstanter A og φ slik at

a⁢ sin⁡ x+b⁢ cos⁡ x=A⁢  sin⁡(x+φ). 


Den opprinnelige likningen blir dermed redusert til A⁢sin⁡ (x+φ)=c, som kan løses som en grunnlikning. Hvis du blir forvirret av at argumentet til sinus er x+φ i stedet for bare x, kan du godt sette u=x+φ og løse med hensyn på u først. For eksempler se artikkelen Omskriving til standardform.

 
Annengradslikning i sinus eller cosinus

Hvis likningen inneholder sin⁡2x og/eller cos⁡2x, men ikke blandingsledd av typen sin⁡ x⁢  ⁢ cos⁡ x, er ideen som regel å lage en annengradslikning i enten sin⁡ x eller cos⁡ x. Nok en gang kan enhetsformelen være nyttig.

For eksempel, i likningen

2sin⁡2x+3⁢  cos⁡ x=4


skriver vi sin⁡2x=1−cos⁡2x og får

 2(1−cos⁡2x)+3⁢ cos⁡ x=4 .



Etter litt opprydding gir dette annengradslikningen

2cos⁡2x−3 cos x+2=0,

som vi løser ved abc-formelen. Resultatet blir de to grunnlikningene cos⁡ x=12 og cos⁡ x=1.

Del på Facebook

Del på Facebook

Hopp over bunnteksten