Hopp til hovedinnholdet
www.matematikk.org

Mengder

En grunnleggende byggekloss i det matematiske språket er mengdebegrepet. Hva er en mengde? Og hva står ℕ, ℚ og ℝ for?

DEFINISJON MENGDE

En mengde er en samling objekter. Objektene i en mengde kalles ofte elementer.

Dersom objektet a er med i mengden A, skriver vi a∈A. Omvendt skriver vi a∉A hvis a ikke er med i A. Symbolet ∈ leses "er element i", eller "er med i".

Mengdebegrepet er enkelt å forstå fra vår bruk av det i dagliglivet. Jeg kan for eksempel ha en mengde epler E. Jeg kan si at et eple a er med i menden, a∈E, men at en pære p ikke er det, p∉E.

Nesten alle mengdene vi jobber med, er tallmengder, det vil si mengder der alle objektene er tall. Mengder skriver vi ofte på listeform, med klammeparenteser rundt, for eksempel 4,5,7.

Eksempel 1

Mengden av elektroniske ting i sekken til Thea er mobiltelefon, pc.

Eksempel 2

{1,2,3} er en tallmengde med tre elementer. Mengden endres ikke dersom noen av elementene gjentas, eller hvis rekkefølgen endres. For eksempel er {3,3,2,1,2}=1,2,3.

Eksempel 3

Dersom A={1,2,3}, så er 1∈A, men 4∉A.

 

A⊆B

Vi sier at en mengde A er inneholdt i en annen mengde B  hvis alle elementene i A også er elementer i B. Vi skriver da A⊆B.

Eksempel 4

La A={−2,0,3} og B={−2,−1,0,1,2,3}. Da er A⊆B, fordi −2∈B,0∈B og 3∈B.

 

Dersom en tallmengde inneholder flere elementer enn vi orker å skrive opp, kan vi ofte slippe unna med å skrive ..., som i denne sammenhengen betyr "og så videre". På denne måten kan vi også skrive opp mengder med uendelig mange tall.

Eksempel 4

Mengden {1,2,3,...,100} består av alle tallene fra 1 til 100.

Eksempel 5

Mengden {3,6,9,12,...} består av alle tallene i "3-ganger’n", altså de positive tallene delelige med 3.

 

Noen tallmengder forekommer veldig ofte, og har derfor fått egne navn.

DEFINISJON NOEN VIKTIGE TALLMENGDER

  • ℕ=1,2,3,.... Mengden av de positive heltallene, også kalt de naturlige tallene.
  • ℤ=...,-2,-1,0,1,2,.... Mengden av alle heltall.
  • 
ℚ= mengden av alle rasjonale tall, altså brøker med heltall i teller og nevner med eneste restriksjon at nevneren ikke er lik null.
  • ℝ= mengden av alle reelle tall, det vil si alle tallene på tallinja.

En mengde som ikke inneholder noen elementer, kaller vi en tom mengde. Denne betegner vi med ∅.

Vi skal se mer på disse mengdene i neste artikkel.

En viktig observasjon er at mengdene ℕ, ℤ, ℚ og ℝ er inneholdt i hverandre:

ℕ⊆ℤ⊆ℚ⊆ℝ.
Du stusser kanskje over at ℤ⊆ℚ, men husk at dersom n er et heltall, så er n=n1, som er en brøk. Dermed er alle heltall også rasjonale tall. Reelle tall som ikke kan skrives som en brøk, kalles irrasjonale.

Eksempel 6

Allerede de gamle grekerne visste at 2 er irrasjonalt, altså at 2∉ ℚ .

Del på Facebook

Del på Facebook

Hopp over bunnteksten