www.matematikk.org

Kalendere

Kalendere er menneskeskapte verktøy for å hjelpe oss til å holde orden på og forberede oss til årstidene.

Den gregorianske kalenderen er en internasjonal kalender, og den kalenderen vi bruker i Norge i dag, og den ble innført i Roma i 1582 av pave Gregor XIII. Denne kalenderen erstattet den julianske kalenderen som Julius Cæsar innførte i år 46 f.Kr. Den julianske kalenderen var 0,0078 døgn, eller 11 minutter og 14 sekunder, lengre enn et tropisk år. Et tropisk år varer 365,24219878 døgn. Da man gikk over til den julianske kalenderen ved året 1582 var det oppstått et avvik på 10 dager. Dagen etter den 4. oktober 1582 var ikke 5. oktober 1582, men heller 15. oktober 1582.

Den gregorianske kalenderen har derfor 365 dager, pluss skuddår hvert 4. år, bortsett fra år som er delelige på 100. År som er delelige på 400 er likevel skuddår. Du kan lære alt om skuddår i artikkelen, "Alt om skuddår".

 

Vår kalender har 12 måneder, hvor januar, mars, mai, juli, august, oktober og desember er 

31 dager lange. En enkel måte å huske dette på er knokeregelen. Knokene er måneder med 31 dager og området mellom knokene er måneder med 30 dager, utenom februar som har 28 dager eller 29 dager dersom det er skuddår. Under kan du se en animasjon som viser knokeregelen.

 

Det finnes mange andre flotte kalendere i verden. Det finnes religiøse kalendere, nasjonale kalendere, økonomiske kalendere og mange flere. De er alle unike og har sin måte på å strukturere årstidene.

Den kinesiske kalenderen er veldig nøyaktig, og hvert år blir oppkalt etter en av de tolv dyretegnene. Denne kalenderen er veldig forskjellig fra den kalenderen som vi er vant til. Men det finnes kalendere som er mer lik vår gregorianske kalender. Den indiske kalenderen er et godt eksempel på det. Den er inndelt i tolv måneder hvor månedene overlapper med de månedene vi er kjent med. Men den første måneden i det indiske kalenderet starter i april og ikke januar som vi er vant til.

Publisert: 25.03.2017 Endret: 20.07.2017