Kalendere

Den gregorianske kalenderen er en internasjonal kalender, og den kalenderen vi bruker i Norge i dag, og den ble innført i Roma i $1582$ av pave Gregor XIII. Denne kalenderen erstattet den julianske kalenderen som Julius Cæsar innførte i år $46$ f.Kr. Den julianske kalenderen var $0,0078$ døgn, eller $11$ minutter og $14$ sekunder, lengre enn et tropisk år. Et tropisk år varer $365,24219878$ døgn. Da man gikk over til den julianske kalenderen ved året $1582$ var det oppstått et avvik på $10$ dager. Dagen etter den $4$. oktober $1582$ var ikke $5$. oktober $1582$, men heller $15$. oktober $1582$.

Den gregorianske kalenderen har derfor $365$ dager, pluss skuddår hvert $4$. år, bortsett fra år som er delelige på $100$. År som er delelige på $400$ er likevel skuddår. Du kan lære alt om skuddår i artikkelen, "Alt om skuddår".

Vår kalender har $12$ måneder, hvor januar, mars, mai, juli, august, oktober og desember er 

$31$ dager lange. En enkel måte å huske dette på er knokeregelen. Knokene er måneder med $31$ dager og området mellom knokene er måneder med $30$ dager, utenom februar som har $28$ dager eller $29$ dager dersom det er skuddår. Under kan du se en animasjon som viser knokeregelen.

Det finnes mange andre flotte kalendere i verden. Det finnes religiøse kalendere, nasjonale kalendere, økonomiske kalendere og mange flere. De er alle unike og har sin måte på å strukturere årstidene.

Den kinesiske kalenderen er veldig nøyaktig, og hvert år blir oppkalt etter en av de tolv dyretegnene. Denne kalenderen er veldig forskjellig fra den kalenderen som vi er vant til. Men det finnes kalendere som er mer lik vår gregorianske kalender. Den indiske kalenderen er et godt eksempel på det. Den er inndelt i tolv måneder hvor månedene overlapper med de månedene vi er kjent med. Men den første måneden i det indiske kalenderet starter i april og ikke januar som vi er vant til.