Hopp til hovedinnholdet
www.matematikk.org

Leonardo Fibonacci

Leonardo Fibonacci

Leonardo Fibonacci

FØDT: 1170
DØD: 1250

Leonardo forstod at det indiske tallsystemet som araberne hadde videreutviklet, var romertallene overlegent. I "Liber Abaci" (1202) gir han en innføring i de nye regneteknikkene. Det er vanlig å regne Fibonacci som den fremste europeiske matematikeren i middelalderen.

Leonardo Fibonacci var født i Pisa i Nord-Italia rundt 1170. Han vokste opp i Bejaia i Algerie, der faren ledet et stort handelshus, og fikk arabiske lærere som ikke bare lærte ham arabisk, men som også ga ham bred innsikt i islamsk kultur og vitenskap. Senere utvidet Leonardo sine kunnskaper på handelsreiser i Nord-Afrika, Midt-Østen og Sør-Europa.

Leonardo forstod tidlig at det indiske tallsystemet som araberne hadde adoptert og videreutviklet var romertallene overlegent. I "Liber Abaci" (1202) gir han en systematisk innføring i de nye regneteknikkene, men til tross for hans overbevisende argumentasjon, skulle det ennå gå flere hundre år før de indisk-arabiske tallene slo igjennom for alvor. Historisk sett er "Liber Abaci" Leonardos viktigste verk. Det er vanlig å regne Fibonacci som den fremste europeiske matematikeren i middelalderen.

I 1224 ble Leonardo invitert til keiser Fredrik IIs hoff i Palermo for å delta i en matematisk turnering. Han vant, og fikk på denne måten innpass i et av tidens mest interessante miljøer. Fredrik II (1194-1250) var tysk keiser, men hans egentlige arverike var "de to Sicilier" som i tillegg til øya Sicilia omfattet det italienske fastlandet fra sørenden til omtrent midt mellom Napoli og Roma. Sicilia hadde opplevd en kulturell oppblomstring etter arabernes erobring på 900-tallet, og i Fredriks tid var riket et møtested for europeisk og arabisk kultur.

Leonardo Fibonacci var en av de fremste representantene for det fruktbare møte mellom europeiske og arabiske tradisjoner ved Fredriks hoff. Leonardo hadde sikkert blitt overrasket hvis han hadde fått vite at han en dag hovedsakelig ville bli husket for Fibonacci-tallene; for ham var dette bare ett av de mange eksemplene i "Liber Abaci".

Skrevet av

Tom Lindstrøm
Tom Lindstrøm

Institusjon

Universitetet i Oslo

Begrep

  • Fibonacci-tallene

    Tallfølgen 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, 55,... kalles Fibonacci-tallene. Det neste tallet i følgen finner vi ved å ta summen av de to foregående tallene. Det neste tallet er 34 + 55 = 89.

    Fibonacci-tallene forekommer ofte i naturen, for eksempel i forbindelse med spiraler i kongler og solsikker.

  • Romertall

    Romertallene stammer fra Romerriket, og de brukte noen få bokstaver til å betegne tall.

    Tallet 1 ble skrevet med bokstaven I, tallet 5 ble skrevet med bokstaven V og tallet 10 ble skrevet med bokstaven X.

    Et tall ble skrevet ved å sette flere bokstaver etter hverandre. Man begynte med de høyeste verdiene slik at verdiene kunne adderes.

    Eksempel: XXVII = 10 + 10 + 5 + 1 + 1 = 27

    Setter man en mindre verdi foran en større, skal den minste verdien trekkes fra den større.

    Eksempel: XXIV = 10 + 10 + (5 -1) = 24

    Romertallene:

    I = 1
    V = 5
    X = 10
    L = 50
    C = 100
    D = 500
    M = 1000