Hopp til hovedinnholdet
www.matematikk.org

Joseph-Louis Lagrange

Joseph-Louis Lagrange

Joseph-Louis Lagrange

FØDT: 1736
DØD: 1813

Lagrange var Eulers eneste konkurrent som tidens støste matematiker, og som Euler arbeidet han i alle deler av matematikken og satte spor etter seg over alt. Han jobbet med algebra, tallteori, analyse, variasjonsregning, differensiallikninger og mekanikk.

Lagrange kom fra en fransk familie, men han var født i Torino i Nord-Italia. Bare 19 år gammel ble han professor ved militærakademiet i hjembyen, men han følte seg etter hvert vitenskapelig isolert i Torino, og da Euler i 1766 flyttet til Sankt Petersburg, overtok Lagrange hans stilling ved akademiet i Berlin.

Etter Fredrik den stores død i 1786 flyttet Lagrange videre til Paris, tre år før den franske revolusjon. I motsetning til mange av sine kolleger, kom den stillfarne og tilbakeholdne Lagrange gjennom den franske revolusjonen uten altfor mange dramatiske opplevelser, men de stadige stridighetene og den vilkårlige terroren gjorde et sterkt inntrykk på ham.

I 1792 giftet han seg med den 17 år gamle Renée Lemonnier som hjalp ham å komme over fortvilelsen og svartsynet som ofte plaget ham.

Etter den franske revolusjonen var Lagrange med på å bygge opp École Polytechnique til Frankrikes ledende utdannelsesinstitusjon for ingeniørfag og naturvitenskap. Lagrange var Eulers eneste konkurrent som tidens største matematiker. Som Euler arbeidet han i alle deler av matematikken og satte spor etter seg over alt. I algebraen var han en av Abels og Galois' nærmeste forløpere og inspirerte dem begge, i tallteorien viste han at ethvert helt tall kan skrives som et sum av fire kvadrattall, i analysen videreførte han variasjonsregningen og ga betydelige bidrag til teorien for differensialligninger. Men hans aller betydeligste innsats finner vi nok i mekanikken der hans "Mécanique analytique" fra 1788 gir en omforming av Newtons ideer som har vist seg uhyre fruktbar.

Lagrange har et betydelig navn som astronom, og han interesserte seg også for kjemi og religionsfilosofi.

Del på Facebook

Del på Facebook

Skrevet av

Tom Lindstrøm
Tom Lindstrøm

Institusjon

Universitetet i Oslo

Begrep

  • Algebra

    Algebra er den delen av matematikken som handler om strukturer, relasjoner og kvantiteter. I skolen er algebra ofte brukt som betegnelse på regning med bokstavuttrykk og ligninger.

    Et algebrauttrykk kan være:

    n + n + n + n + n = 5n

    Her har vi lagt sammen n til sammen 5 ganger.

  • Analyse

    Den matematiske analyse studerer ulike fenomeners forandringsprosesser eller dynamikk, og gjør blant annet bruk av grenseverdi og kontinuitet. Eksempler på deler av analysen er funksjoner av en eller flere reelle variabler, funksjoner av komplekse variabler og trigonometriske rekker.

  • Differensiallikning

    En likning hvor den ukjente er en funksjon og der den deriverte, funksjonens differensialkvotient, inngår.

    Et eksempel er y'' - y = 0 eller d2f(x)dx2 f(x)= 0

  • Variasjonsregning

    Studiet av maksimums- og minimumsverdier for funksjoner som har verdier som avhenger av en kurve eller en annen funksjon.

Hopp over bunnteksten