John von Neumann

John von Neumann ble født i Budapest i 1903 og fikk navnet János Neumann. Han var eldst av tre søsken i en velstående, ikke-praktiserende jødisk familie. Neumann var et vidunderbarn - intelligent, rask tankegang og med en helt spesiell hukommelse. Som 6-åring dividerte han åttesifrede tall med hverandre på en brøkdel av et sekund. Han kunne også underholde seg selv med en telefonbok, ved å lære seg alle navnene på en side og ramse opp tilhørende telefonnummer. Han gikk på den mest prestisjefylte ungdomsskolen i Budapest, Det Lutherske Gymnas, hvor blant annet flere nobelprisvinnere har gått.

I frykt for å tjene dårlig som matematiker ønsket Neumanns far at sønnen skulle studere noe annet. Derfor valgte Neumann å studere kjemi ved siden av matematikkstudiene. Han ble kjemiingeniør ved Universitetet i Zürich, og tok doktorgrad i matematikk ved Universitetet i Berlin bare 23 år gammel. Han gjesteforeleste kvanteteori ved Princeton da han ble fordrevet fra Berlin grunnet sin jødiske bakgrunn i 1933. I USA ble Neumann en av de første professorene ved Institute for Advanced Study (IAS) ved Princeton, og senere direktør for IASs elektroniske dataprosjekt.

Jon von Neumann hadde et unikt talent innenfor anvendt matematikk, noe som ga ham stor innflytelse på kvanteteori, automatteori, økonomi og forsvarsplanlegging.  Han var en av verdens fremste matematikere i 20-årene, og man så potensiale i ham som minnet om andre store matematikere som Gauss og Einstein. Han var med som grunnlegger av informatikkfaget, sidestilt med Alan Turing og Claude Shannon. I tillegg var han pioner innenfor spillteori og moderne numerisk analyse. Blant alle hovedområder innenfor matematikk var det kun tallteori og topologi Neumann ikke gjorde noen store, nevneverdige bidrag.

Doktorgraden Neumann fullførte da han bare var 23 år gammel tok utgangspunkt i set-teori, en logisk matematikkgren som undersøker samlinger av objekter. Von Neumanns arbeid innenfor set-teorien har hatt stor betydning for feltet. I år 1928 publiserte han artikkelen «Theory of Parlor Games», som inkluderte det kjente minimax-teoremet innenfor spillteori. Mellom 1929 og 1940 var von Neumann med på å utvikle flere matematiske teknikker for kvanteteori. Dette resulterte blant annet i utgivelse av boka Mathematische Grundlagen der Quantenmechanik (Norsk: Matematisk grunnlag for kvantemekanikk) i 1932. Boka har vært viktig for utviklingen av moderne atomfysikk. I løpet av disse årene ga han ut flere artikler under originaltittelen «ring of operators», hvor den grunnleggende teorien i Neumann-algebra ble delt.  Utviklingen av spillteori tok pause rundt 1928, men ble tatt opp igjen på 1940-tallet. I samarbeid med økonomen Oskar Morgenstern skrev von Neumann boka Theory of Games and Economic Behavior i 1944. Boka la grunnlaget for nye retninger i økonomifaget og andre samfunnsvitenskapelig fagområder.

Etter andre verdenskrig var Neumann en populær konsulent, både for myndighetene og annen industri. Han jobbet blant annet for den amerikanske hæren og med å utvikle atombomben. Han deltok i avgjørelsen av japansk atomangrepssted. I 1955 fikk han diagnosen beinkreft, men til tross for dårlig helse jobbet han videre med faget sitt og mottok Enrico Fermi-prisen i 1956. I 1957 døde han av sykdommen, bare 53 år gammel, men med en rekke bidrag som har hatt stor innflytelse på dagens moderne samfunn.