Navnekonkurranse - Norsk olje & gass
De siste årene har både industrien, Norsk olje og gass og markedene utviklet seg og opplevd store endringer. Derfor har de som ellers har investert mye i olje og gass begynt å se til nye næringer, og nye selskap har kommet på banen. Fremtidens generasjoner vil få energi fra de løsningene som har blitt utviklet, og de løsningene deres generasjon kommer til å utvikle. Derfor vil vi høre hva dere tenker Norsk olje og gass bør bytte navn til.
Det er mange som ikke er klar over at det er den samme kompetansen som trengs i petroleum, som i nye grønne næringer. Den tradisjonelle oljearbeideren som jobbet med plattformen Sverdrup, kan også jobbe med havvind for Dogger Bank. De som leter etter olje- og gassressurser, er de som skal utarbeide karbonlagringsløsninger.
Norsk olje og gass har de siste årene fått en bredere medlemsmasse. Medlemmene er ikke lenger bare rene olje- og gass selskaper, men også selskaper som driver med fornybar energiproduksjon som havvind, CO2-lagring, hydrogen/ammoniakk eller havbasert mineralvirksomhet. Flere av de nye medlemsbedriftene har kun aktivitet i de nye verdikjedene:
- Vi har en mye bredere medlemsmasse nå enn vi hadde for bare noen år siden, og vi trenger et navn som alle medlemmene våre føler seg hjemme i, har administrerende direktør i Norsk olje og gass, Hildegunn T. Blindheim, uttalt tidligere.
Navnet skal også stå seg over tid.
| Olje og gass |
Olje og gass er organisk materiale hovedsakelig avsatt på havbunnen, brutt ned og omdannet over mange millioner år. Når et område inneholder både kildebergart, reservoarbergart, takbergart og felle, er forutsetningene der for å kunne finne olje og gass som kan produseres. (https://www.norskpetroleum.no/petroleumsressursene/hvordan-dannes-petroleum/) |
| Havvind |
Havvind er vindkraftanlegg på havet. Havvindturbiner er betydelig større enn vindturbiner på land, med en gjennomsnittlig kapasitet på 7,8 MW i dag. Turbinene som vil bli aktuelle for norsk utbygging vil ha betydelig høyere kapasitet enn det som er tilgjengelig i markedet i dag. Utbyggingen av havvind i norske havområder kan komme i gang mot slutten av 2020-tallet, først og fremst knyttet til eksport. Bransjen emner havvind kan bli et realistisk supplement til landbasert vindkraftproduksjon i Norden i stor skala i løpet av 2030-tallet. |
| CO2-lagring |
Co2-håndtering innebærer å fange, transportere og lagre CO2fra for eksempel kraftproduksjon eller industriutslipp. Hensikten med håndteringen er å begrense utslipp av CO2til atmosfæren gjennom å fange CO2, for deretter å lagre den sikkert. Det er mulig å lagre store mengder av CO2på norsk sokkel, og lagringen må skje på en sikker måte slik at gassen ikke lekker ut i atmosfæren. I Norge er det derfor mest aktuelt å lagre CO2 under havbunnen. (https://www.norskpetroleum.no/miljo-og-teknologi/fangst-transport-og-lagring-av-co2/) |
| Hydrogen/ ammoniakk |
Ammoniakk er en fargeløs gass som har et høyt innhold av hydrogen og er derfor egnet som energibærer. Foreløpig er ammoniakk brukt som energibærer lite utbredt, men det er planer om å ta i bruk ammoniakk som drivstoff del av "det grønne skiftet". Både hydrogen og ammoniakk er energibærere. Mens komprimert eller flytende hydrogen vil gjøre nytten på kortere distanser, regner man ammoniakk som løsningen for havgående skip som må ha store mengder energi. (https://e24.no/naeringsliv/i/pW41rV/en-milliard-til-groenn-ammoniakk-dette-setter-norge-paa-kartet , https://snl.no/ammoniakk_-_energib%C3%A6rer)
|
|
Havbasert |
Havbunnsmineraler er sulfider, manganskorper og mangannoduler som dannes i de dype delene av havet. På norsk kontinentalsokkel har vi sulfider og manganskorper, og de inneholder metaller og mineraler som er viktige i teknologien som omgir oss i dag – som batteri, vindturbiner, PC og mobiltelefoner. |
Norsk olje og gass ønsker å bidra til å skape en ny og fremtidsrettet energiindustri på norsk kontinentalsokkel, der kunnskap og kompetanse fra olje- og gassindustrien brukes til å videreutvikle næringen. Medlemmene er tungt involvert når det gjelder å bidra til utvikling av nye verdikjeder som trengs for at verden skal nå klimamålene.
Kanskje du vet hva vi burde hete?
Har du et forslag til nytt navn, kan du sende det inn ved å klikke på lenken nedenfor. Da kommer du til et Google-skjema du må fylle ut og sende inn.
Blant alle innsendte forslag som kommer fra denne siden, trekker vi ut tilfeldige vinnere som får et brettspill tilsendt i posten.
Send inn ditt forslag her!
Oppgaver til bruk i klasserommet
Under vedlegg til høyre finner du to oppgaver som elever kan arbeide med som omhandler vindturbiner.
Følgende kompetansemål passer til oppleggene:
7. trinn:
- logge, sortere, presentere og lese data i tabellar og diagram og grunngi valet av framstilling
8. trinn:
- lage og løyse problem som omhandlar samansette måleiningar
9. trinn:
- utforske og argumentere for korleis framstillingar av tal og data kan brukast for å fremje
ulike synspunkt
10. trinn
- hente ut og tolke relevant informasjon frå tekstar (om kjøp og sal og ulike typar lån og bruke det til å formulere og løyse problem)
Del på Facebook
