Hopp til hovedinnholdet
www.matematikk.org

Konvergente tallfølger

Vi kommer her til å gå langt mer teoretisk til verks enn andre steder i lynkurset. Vi er nå et godt stykke utenfor pensum i Matematikk R2.

I definisjonen av en konvergent rekke bruker vi implisitt definisjonen av en konvergent tallfølge. Med en solid forståelse av dette vil det være enkelt å betrakte uendelige rekker i mange tilfeller; du kan simpelthen anse det som en følge av partiellsummer.

DEFINISJON

En uendelig tallfølge an konvergerer mot a hvis det for alle ε>0 eksisterer et heltall N slik at for alle n>N er

an-a<ε.

 

Definisjonen kan leses slik: for at  an skal konvergere til a, må vi til slutt kunne komme vilkårlig nær a. Det at vi introduserer et vilkårlig positivt tall ε er for å gi oss pusterom; det finnes ikke et positivt heltall n slik at 1n=0, men jo større verdi av n vi velger, jo nærmere kommer vi.

Eksempel 1

Vi merker at tallfølgen -1n ikke konvergerer. Avstanden mellom tallene i følgen vil alltid være 2.

DEFINISJON

En tallfølge an kalles Cauchy om det for alle ε>0 eksisterer et heltall N slik at for alle n,m>N er

an-am<ε.

 

TEOREM

La  an være en tallfølge. Om  an er konvergent, så er den Cauchy.

Altså

an konvergent an Cauchy.

 

Bevis

Vi kan simpelthen velge n,m>N slik at an-a<ε2 og am-a<ε2 ved definisjonen av konvergens (merk at vi ikke jukser her, vi kan velge ε>0 vilkårlig), og vi har ved trekantulikheten at an-aman-a+am-a<2ε2=ε.

 

Det motsatte er sant i de reelle tallene, men ikke i de rasjonale tallene: vi kan konstruere en tallfølge av rasjonale tall som nærmer seg π. Den blir dermed Cauchy da avstanden mellom tallene vil til slutt bli vilkårlig liten, men den vil ikke konvergere i de rasjonale tallene. Om du syntes dette høres spennende ut så nøkkelbegrepet "metriske rom" (metric spaces på engelsk). Lykke til!

Del på Facebook

Del på Facebook

Hopp over bunnteksten