www.matematikk.org
Trinn 8-10Elever Trinn 8-10Lærer Trinn 8-10Foresatt

Jeg forbeholder meg retten til å være mange ting

Hvis du er som meg, har du antagelig lett for å sette folk i bås. Jeg har alltid ment at nerdene som var opptatt av matte og data kom fra en helt annen verden enn de kreative som holdt på med musikk, dans og tegning. Men det var før jeg møtte Jo Røislien, mannen som nekter å finne seg i at han må velge verden.

Jo RøslienJo Røslien

I mange år har Jo vært profesjonell musiker i bandet Tøyen Airport, som turnerer i utlandet og som har svensk platekontrakt og russisk manager. Samtidig har Jo doktorgrad i matematikk og arbeider med helsestatistikk - et område som blant annet betyr at han forsker på pasienter på Rikshospitalet og Sunnaas rehabiliteringssykehus. En mann med en så spaltet personlighet måtte jeg rett og slett ta en prat med, og derfor møttes vi en blåsete høstdag over en kopp kaffe på Adamstuen i Oslo. Jeg begynte på begynnelsen, med barndommen. 

Kan du huske hvordan ble du interessert i matte?
- Jeg tror det handler mye om systematikk for meg. Jeg har alltid satt ting i system. Jeg kan huske at jeg satte opp lister over hvor lang tid jeg brukte på do, og sorterte kortstokker etter farger istedenfor å legge kabal! De første årene med matematikk på barneskolen, med mengdelære og slikt, skjønte jeg meg ikke noe særlig på. Jeg ventet bare på at vi skulle begynne å regne på ordentlig. Jeg har heller aldri syntes at det å løse matematiske gåter var spesielt interessant. Men det å kunne systematisere, derimot... For meg er matematikk verdens mest geniale hammer og skrutrekker.

Hvordan ble du interessert i musikk?
- Jeg begynte å spille piano da jeg var seks, skrev min første låt da jeg var åtte og spilte i band fra jeg var 13. For meg har matte og musikk gått hånd i hånd hele tiden. Og kreativiteten har vært alltid vært viktig. Å øve på piano er ikke kreativt, det er å reprodusere andres noter. Jeg sluttet faktisk å spille piano fordi jeg måtte spille etter noter, og begynte å spille synthesizer i band for å kunne skrive selv.

Ble det aldri en konflikt i tenåra med å "velge side", matte og musikk er jo tross alt veldig ulike ting?
- Ulike? Synes du det? Jeg slapp uansett å "velge side" fordi jeg holdt på med ting jeg syntes var morsomme. Jeg syntes matematikk var morsomt, og så ikke noen grunn til å slutte med matte bare fordi jeg spilte synthesizer i et band, som også var morsomt. Jeg trente dessuten masse håndball, og tenkte aldri på at jeg måtte kutte ned på musikken eller matten av den grunn.

Jeg syntes matten i skolen var kjedelig, og det er jeg ikke alene om. Hva syntes du?
- Matten på skolen ble for enkel for meg. Det tok ganske lang tid før jeg regnet feil på en matteprøve. Problemet er at mange lærere tror at flinke elever er "selvgående", og bare blar videre i boka på egen hånd. Men for meg endte det med at jeg leste leksa kjempefort, og satt og tygde tyggegummi i timen og kikket ut av vinduet. Jeg skulle ønske at det hadde eksistert spesialundervisning i matte, hvor jeg kunne fått litt bank!

Det virker som om du er opptatt av det kreative med matte, men er det ikke stor forskjell på matematisk og kunstnerisk kreativitet?
- Når man skriver en låt, starter man med blanke ark. Man prøver ut en masse muligheter, så begynner å snøre noen av dem sammen til en idé. Når man har utkastet til en hel låt, kan man etterhvert legge på andre instrumenter. Ofte handler det om å prøve ulike versjoner av samme sangen, så man finner den beste. - Når jeg skal løse et matematisk problem, handler det ikke om å løse ferdig oppstilte problemer. Ofte må jeg lage ligningene fra bunnen av. Som sånne uoppstilte ligninger man har om på skolen. I helsestatistikk kan det for eksempel handle om å finne ut om en måte å operere et brukket ben på er bedre enn en annen. Da må jeg velge en ligning blant en masse mulige ligninger. Kanskje må man lage alle disse selv også, før man kommer fram til en som virkelig fungerer. - Både med musikk og matte har man en kreativ bit, og en flisespikker-gjøre-ferdig-bit. Jeg har sett forskere som er langt mer kreative enn musikere, og musikere som er langt mer perfeksjonistiske enn forskere.

Hjerneforskere snakker om at vi har to ulike hjernehalvdeler, hvor den ene er "analytisk" og den andre er "kreativ" - hva tror du om det?
- Jeg skjønner ikke hvordan noen kan være matematiker med en halv hjerne! Problemene er for vanskelige til det. Vi trenger kreativiteten og evnen til å tenke nytt. For å ta et eksempel: På Sunnås rehabiliteringssykehus har vi et prosjekt hvor vi bruker samme type matematikk som brukes i MP3-komprimering. - Pasientene på Sunnaas trenes opp etter å ha fått skader fra hjerneslag eller trafikkulykker, og vi forsker på å måle hva som er normal gange. Det finnes nemlig ingen enkel måte å måle slikt på, de ulike målingene av bevegelsen til for eksempel knær og hofter henger også sammen på kompliserte måter. Hadde det ikke vært for at jeg var musiker, kunne vi kanskje ikke kommet på å bruke en løsning som bruker matten fra MP3-komprimering.

Det virker som om du har to veldig ulike heltidsjobber - hvordan får du det til å gå ihop?
- Jeg er heltidsansatt på medisinsk fakultet i en post doc-stilling, som altså betyr at jeg er hundre prosent forsker innenfor medisinsk statistikk. Deler av den jobben handler om å utvikle matematiske teorier for å løse problemer på en ny og bedre måte. Det andre vi gjør er å bruke ekspertisen vår på matte og fysikk for å hjelpe leger og andre medisinske forskere til å løse problemer. I tillegg til Sunnaas-prosjektet, jobber jeg med en ny hjerte-lungemaskin jeg har tatt patent på sammen med to kamerater. Når man gjør en hjerteoperasjon, må man jo få oksygen inn i kroppen, selv om hjertet er "slått av". En hjerte-lungemaskin tar blodet ut av kroppen, og tilfører oksygen og fjerner CO2 før det pumpes inn igjen. Dagens maskiner er kompliserte, det finnes faktisk en egen ingeniørutdanning for å styre dem. I tillegg er de dyre i drift. Vår maskin er ment å være enklere i bruk og mye billigere i drift. Og den er altså utviklet av en ingeniør, en fysiker og matematiker. Det er ingen leger inne i bildet!

Tøyen AirportTøyen Airport

Puh! Og på toppen av alt dette får du tid til et profesjonelt band?
- Jeg bruker mellom åtte minutter og åtte timer på musikk hver dag. Vi har nettopp gjort ferdig en plate som skal gis i Europa og Russland. Vi begynte på plata for fire år siden, og mens produksjonen har pågått har jeg periodevis ukependlet til Stockholm og London. Vi liker godt å spille konserter, og har vært på turne i Moskva og Sibir - Russland liker vi godt!

Tror du interesse for matte og teknologi har hjulpet deg i musikkbransjen?
- Ja, det tror jeg. Det handler om å ikke være redd for teknologi, og bruke den. Det handler om å skjønne teknologien, så man kan rette opp feil eller tilpasse den til ens eget behov. Selv liker jeg å misbruke teknologi, å ta software og dytte den langt forbi det den var ment å kjøre. Jeg prøver å knekke ligningen som ligger bak, om du vil. Teknologi har alltid vært en viktig del av musikken. Det har alltid vært fysiske begrensninger på hva man kunne lage av lyder tidligere. En musiker som Jimi Hendrix kunne bli deprimert over alle lydene han hadde i hodet, som han ikke fikk til å lage med instrumentene han hadde. Nå kan vi lage dem, med programvare. Da Bob Dylan tok i bruk fuzzgitaren i sin tid vakte det voldsom oppsikt, fordi han brøt med tradisjonene. Idag er motstykket til fuzzgitaren en laptop med det siste av musikk-programvare.

Teknologi er en ting, men er du også blitt inspirert av matte når du skriver låter?
- Kanskje er det slik at jeg valgte å skrive popmusikk fordi det handler om å lage korte, kompakte låter? Låter som er lette å rendyrke, litt på samme måten som matte kan handle om å lage korte, kompakte ligninger som sier mye. En ligning sier mer enn tusen ord.

Med så mye på plakaten - tror du at det kommer en dag da du må velge å gjøre det ene eller det andre?
- Jeg har faktisk prøvd å velge tidligere. Jeg prøvde først å velge bort matematikken, for bare å satse på musikk. Så prøvde jeg å velge bort musikken for å satse på matte. Det eneste som skjedde, var at jeg begynte å kjede meg voldsomt. Jeg skjønner ikke hvordan jeg kan ha en hverdag uten å gjøre begge deler. For jeg er begge deler. Og jeg tror mange er begge deler. At mange har kreativitet i seg som i de ikke får brukt, fordi de har fordommer mot matte. Men husk at det å være mer enn én ting idag er mye vanligere enn det kanskje pleide å være. Jeg har ikke lyst til å bare være én ting i livet. Jeg forbeholder meg retten til å være mange forskjellige ting.

Publisert: 06.08.2009

Skrevet av

Eirik Newth
Eirik Newth