www.matematikk.org
Trinn 8-10Elever Trinn 8-10Lærer Trinn 8-10Foresatt

Verdens fattige trenger både mat og matematikk

For en tid siden satt jeg på et fly til India, og kom i prat med mannen i setet ved siden av. Han var inder og jobbet for Nokia, og var en av mange som pendlet mellom hjembyen Bangalore og Helsinki. Hadde noen sagt til meg for 15 år siden at jeg skulle ha en slik samtale, ville jeg bare ha ledd.

Helt siden India ble uavhengig i 1947 har landet nemlig blitt sett på som et av de fattigere i verden. For nordmenn var India lenge et sted man ga u-hjelp til. Men de siste ti årene har det skjedd forbløffende endringer i det store landet. Landet har nå en av verdens raskest voksende økonomier, en blomstrende IT-industri og millioner av mennesker som er blitt løftet ut av fattigdom.

I India legges det ikke skjul på at kunnskapsbasert industri, særlig innen IT, naturfag og matematikk, er en viktig grunn til økningen i velstand. Dette blir innprentet i indiske skoleelever fra et tidlig tidspunkt, og det er vanlig å fremheve matematikeren Srinivasa Ramanujan og den tidligere presidenten og rakettforskeren Abdus Kalam, som rollemodeller. Da den indiskfødte matematikeren Srinivasa Varadhan vant Abelprisen i 2007, fikk det også stor oppmerksomhet i fødelandet.

India er ikke alene om å gå denne veien. Økonomer plasserer gjerne landet sammen med Russland, Brasil og Kina i en gruppe som forkortes BRIC, etter de engelske forbokstavene i navnene. Disse landene er store, har vært mer eller mindre fattige, og utvikler seg nå svært raskt. Kulturelt og historisk er det mange forskjeller på BRIC-landene, men de har én ting felles: Naturfag og matematikk sees på som viktig.

BRIC landeneBRIC landene

Russland, som var en del av Sovjetunionen før økonomien brøt sammen på 1990-tallet, har stolte tradisjoner innen matematikk og teoretisk fysikk. Listen over vinnere av Fields-medaljen, som er det nærmeste matematikerne kommer en Nobelpris, har svært mange russiske navn. Bare tolv år etter at landet lå i ruiner etter annen verdenskrig, sendte Sovjetunionen opp verdens første satellitt. Det var mulig takket være landets ingeniører, fysikere og matematikere.

Mange forbinder Brasil med samba og fotball, men landet er også produsent av avanserte passasjerfly, og ledende innen miljøteknologi. I Brasil har man faktisk brukt biobrensel i biler siden 1960-tallet. For å skape interesse for matematikk holdes det jevnlig landsomfattende matteolympiader. I år vil 18 millioner brasilianske studenter og elever delta i den 9. matteolympiaden. Det tilsvarer 10 % av landets befolkning, hvilket omregnet til norske forhold vil si 450 000 mennesker.

For førti år siden ble produkter fra Japan regnet som billige og dårlige kopier av de som var produsert i Europa og USA. I dag er japanske produsenter verdensledende innen kvalitet og design. Kinesiske myndigheter har erklært at de ønsker å gi Kina en lignende utvikling, slik at landet går fra dagens rolle som produsent av billige produkter for en hel verden, til å bli en ledende innovatør.

Idag utdannes det flere ingeniører, fysikere og matematikere i Kina enn i USA, og man ser stadig flere tegn til at Kina ønsker å hevde seg internasjonalt. Et aktuelt eksempel er satsingen på romfart. Ved å sende opp astronauter og satse på måneferder, ønsker Kina å gjenskape den samme nasjonalstoltheten og entusiasmen for naturfag og matematikk som man fikk da USA vant "romkappløpet" på 1960-tallet.

Det er mange og kompliserte årsaker til fattigdom, men et gjennomgående trekk er at verdens fattige også har lavest utdannelsesnivå. Fattigdommen er en ond sirkel, der dårlig råd gjør det umulig å få seg en utdannelse, noe som igjen fører til at man ikke får sjansen til å tjene bedre og komme seg ut av fattigdommen. BRIC-landene viser at det er mulig å utdanne seg til større velstand, spørsmålet er hvordan man skal få det til i de aller fattigste landene på kloden.

Et forsøk er "hundredollars-PCen", et prosjekt som handler om å gi skolebarn i land som Nigeria og Peru tilgang til avansert datateknologi. PCene er så små og billige at de kan produseres i enorme antall og gis bort gratis, og tanken er at barna tidlig skal lære seg å bruke de avanserte IT-redskapene som har skapt så mye innovasjon og vekst i vår del av verden.

Mange er skeptiske til om et slikt prosjekt kan fungere, og peker på at teknologi alene ikke løser noen problemer. Forsvarerne av prosjektet minner om at pengestøtte alene heller ikke har fungert særlig godt i mange land, og at det tross alt er bruken av teknologien som er det viktige. En datamaskin er et svært effektiv redskap for å utvikle et naturvitenskapelig og matematisk tenkesett.

Om slike maskiner får stor utbredelse, kan vi i løpet av et tiår få den første generasjonen av unge voksne i fattige land som har "hoppet bukk" over hundre år med boklærdom og gått rett til IT-samfunnet. Det kan gi svært interessante resultater.

Publisert: 06.08.2009

Skrevet av

Eirik Newth
Eirik Newth