www.matematikk.org
Trinn 8-10Elever Trinn 8-10Lærer Trinn 8-10Foresatt

Kryptiske ord i høyere utdanning

Studieløp, bachelor, master er blant de ordene du møter ved høyskolene og universitetene. Vet du ikke hva de betyr?

Korte ordforklaringer finner du på høyre side.

Studieløp

Ved de fleste av universitetene og høyskolene legges det opp til faste studieløp. Studentene søker seg inn på et fastsatt studieprogram som fører frem til en bestemt bachelorgrad. Bachelorgraden oppnås etter 3 år og er den laveste graden innenfor høgskole- og universitetssystemet. Andre grader er mastergrad og doktorgrad. Enkelte av institusjonene vil også tildele friere bachelorgrader hvor studentene ikke følger et fast studieløp, men selv velger fag som kan settes sammen til en bachelorgrad. For mer informasjon anbefaler vi at du sjekker hjemmesiden til det aktuelle lærestedet.

Hva som er normert tid på for de forskjellige studieløpene og hvilke grader det er mulig å oppnå ved de ulike læringsstedene, finner du i lenken "Grader og yrkesutdanninger".

Publisert: 02.06.2008

Begrep

  • Bachelorgrad

    Ett studieår tilsvarer 60 studiepoeng. Bachelorgraden får man på grunnlag av tre års studier, eller 180 (bestemt sammensatte) studiepoeng. Bachelorprogrammet gir deg mulighet til å fortsette med et toårig masterstudium.

  • Ph.d.-grad

    Ph.D.-grad, eller doktorstudiet innebærer forskerutdanning på høyt nivå.

    Ph. D. står for philosophiae doctor.

  • Emne

    Et emne er en selvstendig studieenhet og har et omfang målt i studiepoeng. Et emne er vanligvis mellom 5 og 20 studiepoeng. Studieprogrammene er bygget opp av emner og emnegrupper.

  • Emnegruppe

    En emnegruppe er en kombinasjon av emner fra ett eller flere fagområder, og som er definert til å utgjøre en samlet enhet. I noen emnegrupper er alle emnene obligatoriske, i andre står du friere til å velge sammensetninger.

    Studieprogrammene kan ha emnegrupper på varierende størrelse, det mest vanlige er emnegrupper på 40 eller 80 studiepoeng. Noen emnegrupper utgjør en obligatorisk kjerne i et program, andre fungerer som støttefag.

  • Mastergrad

    Innenfor de fleste fagområder kan du ta en toårig mastergrad. Denne graden bygger på den faglige fordypningen fra bachelorgraden. For å kunne starte på mastergrad må du ha bachelorgrad eller tilsvarende utdanning å vise til.

  • Kandidatstudium

    Det finnes en rekke to-årige fulltidsstudium ved høgskolene som gir tittelen høgskolekandidat.

  • Profesjonsstudium

    Profesjonsstudiene er kjennetegnet av fastlagte fagplaner over flere år innenfor et fagområde.

    Tre-årige profesjonsstudium gir bachelorgrad. Et eksempel er sykepleierutdanning.

    Fem-årige profesjonsstudium gir mastergrad. Slike studier finner du særlig ved universitetene innenfor fagområder som farmasi, fiskerifag og lærerutdanning.

    Seks-årige profesjonsstudium gir egne grader. Eksempler på disse er medisin og psykologi.

  • Semester

    Er egentlig en tidsperiode på seks måneder, men i studiesammenheng er det nærmere fem måneder.

    Studieåret er delt opp i to semestre; ett høstsemester og ett vårsemester.

  • Studiepoeng

    Studiepoeng er en måleenhet som angir normert studietid. Ett fullt studieår er 60 studiepoeng. Ett semester er 30 studiepoeng. F.eks. er bachelorgraden treårig og gir totalt 180 studiepoeng.

    Tidligere tilsvarte et fullt studieår 20 vekttall, altså er ett vekttall det samme som 3 studiepoeng.

  • Studieprogram

    Et studieprogram er et sammenhengende studieløp bygget opp av emner og emnegrupper. Et studieprogram kan ha flere studieretninger. Studieprogrammenes lengde avhenger av hvilken grad de fører til.

  • Årsstudium

    Det finnes en rekke årsstudium ved lærestedene. Mange av dem kan inngå i en bachelorgrad. I tillegg kan noen av disse være grunnlag for et profesjonsstudium i for eksempel psykologi.

    Årsstudium kan også brukes som frie støttefag i bachelorgrader i andre fag.

Eksterne lenker