www.matematikk.org
Trinn 11-13Elever Trinn 11-13Lærer Trinn 11-13Foresatt

Lyden av framtiden

Trommemaskiner får ikke barn. Gitarstrenger vokser ikke på trær. Så dersom man ikke nøyer seg med korsang, trenger man noe å lage musikk med, og dette ”noe” er mer eller mindre sofistikerte teknologiske apparater.

Musikk og matematikk har alltid vært gode kompiser. Ingen pianokonsert uten at noen allerede har funnet opp pianoet. Ingen Timbaland-beats til Madonna om ikke noen allerede har laget trommemaskinene, synthene og dataprogrammene. Og da trenger man matematikere, fysikere, ingeniører, musikkteknologer og andre som kan regne på lyd.

 

En viktig del av musikk er innovasjon, å gjøre noe ingen har gjort før. Da må man tenke nytt. Et godt eksempel er Robert Moog. Mens gitarmusikken herjet på 1960-tallet, Beatles og Rolling Stones, satt ingeniørstudenten Robert og laget elektronikk-duppedingser som lagde lyd. De fysiske teoriene for hvordan man skulle kunne lage disse lydene og instrumentene var det ennå ingen som hadde i boks, så kontorene til Moog og medhjelperne hans så mer ut som forskningslaboratorier i fysikk enn et musikkstudio. Resultatene av det de holdt på med, ble like gjerne presentert for forskere som for musikere.

 

Moog synthesizer

I starten kunne det ta flere timer å lage en ny lyd med Moogs synthesizere. Dette var store, uhåndterlige maskiner, langt fra å være allemannseie. Nye Moog-synther koster fortsatt flerfoldige tusen kroner, mens de gamle, originale synthene er nærmest umulig å oppdrive. Problemet er at de låter fett. Musikere elsker dem. Hvordan løser man det? Hvordan gir man flere mulighet til å lage de lydene? Man bruker matematikk.

 

Etter den digitale revolusjonen har helt nye muligheter åpnet seg for musikk-innovatører. Borte er de fysiske begrensningene fra den virkelige verden. Hvis man kan regne smart nok, kan man lage hva man vil. Det var bare et spørsmål om tid: I 2003 slapp det franske firmaet Arturia en software-versjon av den legendariske Moog Modular-synthen. Et stort beist av en musikkmaskin gjenskapt som et dataprogram. Spille på en legendarisk synth med tastaturet på PC-en? Vive la mathematique.

 

Så hva blir det neste? En gitar som kan låte som en hvilken som helst gitar bare ved å skru på en bryter? De finnes. Virtuelle synthesizere man kan bygge selv ved hjelp av ”drag and drop” på en skjerm? Det er gammelt nytt. Software som etterligner den menneskelige stemme så godt at man ikke trenger vokalister? Gjesp. Musikalsk innovasjon i dag krever at man tenker større. Hva med et hologramstrykeorkester vokalisten kan ha i lomma, og ta fram når bandet trenger litt ekstra løft på de rolige låtene? Eller et konsertlokale der gulvet, taket og veggene er høyttalere, slik at man kan stå inne i selve musikken? Skal du være med på å forme framtidens musikkopplevelser er matematikk et bra sted å begynne!

Publisert: 26.08.2009

Skrevet av

Eirik Newth
Eirik Newth