www.matematikk.org
Trinn 11-13Elever Trinn 11-13Lærer Trinn 11-13Foresatt

Charles Babbage

Charles Babbage

Charles Babbage

FØDT: 1791
DØD: 1871

Charles Babbage er mest kjent for sine konstruksjoner av mekaniske regnemaskiner, og regnes derfor av mange som datamaskinens far.

Babbage ble født i en relativt velstående familie og fikk en god utdanning. På universitetet i Cambridge studerte han først og fremst matematikk. Han var ikke alltid fornøyd med undervisningen, så han startet en forening for å bringe moderne kontinental matematikk til Cambridge.

Babbage tok eksamen i 1814, giftet seg og flyttet fra Cambridge for å bo i London. De neste årene skrev han flere viktige matematiske artikler, men ble etter hvert mer interessert i astronomi og astronomiske instrumenter. I 1820 hadde han stor innflytelse over stiftelsen av Royal Astronomical Society. Han var sekretær i Royal Astronomical Society de fire første årene etter stiftelsen, og senere var han også visepresident.

I 1827 ble Babbage Lucasian Professor i Cambridge, en stilling han beholdt i 12 år selv om han aldri underviste. Grunnen til at han ikke utførte denne plikten, som var forventet av ham, var at han hadde blitt oppslukt av det som kom til å bli lidenskapen hans for resten av livet, nemlig utviklingen av mekaniske datamaskiner.

Babbage er uten tvil oppfinneren av konseptene bak dagens datamaskiner. I 1819, da han hadde begynt å interessere seg for astronomiske instrumenter, la han en plan for å lage logaritmetabeller ved å bruke differansemetoden på mekanisk vis. En slik maskin skulle kunne regne ut komplekse operasjoner kun ved hjelp av mekanismen for addisjon. Babbage begynte å lage en liten differansemaskin i 1819, og var ferdig i 1822. Han viste hva maskinen kunne gjøre ved å få den til å regne ut verdiene til sekvensen n2 + n + 41.

Verdiene til denne sekvensen er 41, 43, 47, 53, 61, ... mens differansen mellom verdiene er 2, 4, 6, 8, ... og differansene mellom differanseverdiene er 2, 2, 2, ... Differansemaskinen blir gitt dataene 2, 0, 41; den lager den neste raden 2 (0 + 2), [41 + (0 + 2)], det vil si 2, 2, 43; så den neste raden 2, (2 + 2), [43 + (2 + 2)], det vil si 2, 4, 47; så 2, 6, 53; så 2, 8, 61; ... Babbage skriver at hans lille differansemaskin klarte å regne ut verdiene til n2 + n + 41 i en fart av 60 hvert femte minutt.

Den 13. juli 1823 mottok Babbage gullmedaljen fra Astronomical Society for utviklingen av differansemaskinen. Han fortsatte å arbeide med differansemaskinen, men begynte etter hvert også å arbeide med en analytisk maskin.

I 1834 fullførte Babbage den første tegningen av den analytiske maskinen, forløperen til den moderne elektroniske datamaskinen. Arbeidet med differansemaskinen hadde ført ham til en mye mer sofistikert idé. Selv om den analytiske maskinen aldri kom lenger enn til tegnebordet er den bemerkelsesverdig lik i logiske komponenter til dagens datamaskiner. Babbage beskriver fem logiske komponenter, lageret, mølla, kontrollen, input og output. Lageret inneholder alle variablene og alle resultatene av mellomregninger. Mølla svarer til prosessoren i dagens datamaskin, og det er der alle regneoperasjonene blir gjort. Kontrollen sørger for at regneoperasjonene foretas i riktig rekkefølge. Den ble styrt av hullkort, og hullkortene inneholdt programmet for den spesifikke oppgaven.

Konstruksjonen av moderne datamaskiner, logisk tilsvarende til Babbage sitt design, har forandret hele matematikken, og det er ikke en overdrivelse å si at de har forandret hele verden.

Skrevet av

Tom Lindstrøm
Tom Lindstrøm

Institusjon

Universitetet i Oslo

Begrep

  • Logaritmetabell

    Tabell med logaritmer med grunntall 10 av tall (med desimaler) mellom 1,0000 og 9 9999. Med logaritmer blir multiplikasjon omgjort til addisjon, så derfor ble disse tabellene brukt til beregning av
    produkter av store tall. Bruken av logaritmetabeller forsvant med introduksjonen av lommekalkulatoren.