www.matematikk.org
Trinn 11-13Elever Trinn 11-13Lærer Trinn 11-13Foresatt

Evariste Galois

Evariste Galois

Evariste Galois

FØDT: 1811
DØD: 1832

Evariste Galois døde som 21-åring, men ga verden gjennom sitt arbeid i ligningsteori ett av de viktigste bidrag i moderne algebra. Hans resultater, som senere har blitt betegnet med Galois-teori, undervises i dag ved de fleste matematikk-institutter.

Evariste Galois var født i Borg-la-Reine ikke langt fra Paris. Faren ble valgt til borgermester under Napoleons korte tilbakekomst i 1815 ("de hundre dagene"), og til tross for hans radikale overbevisning var det ingen som fikk summet seg til å avsette ham da Bourbon-familien igjen overtok makten. Unge Evariste ble undervist av moren til han var tolv år gammel. Han overtok foreldrenes radikale holdninger og som gymnasiast tok han med glød del i kampen mot Karl X’s reaksjonære omlegninger.

Som med Abel var det en entusiastisk lærer som vekket Galois’ interesse for matematikk. I femtenårsalderen begynte han å lese Legendres og Lagranges lærebøker og sytten år gammel fikk han publisert en avhandling om kjedebrøker. Han forsøkte å bli opptatt til Ecole Polytechnique uten å gjennomgå de vanlige forberedelseskursene, men strøk. Våren 1829 leverte han sin første avhandling om algebraiske ligninger til vitenskapsakademiet. Så kom tragedien. I juli ble Galois’ far uforskyldt innblandet i en skandale. Politiske motstandere sirkulerte ondsinnede vers i hans navn, og selv om det snart ble klart at han var uskyldig, orket ikke borgermester Galois’ beskyldningene og begikk selvmord. Noen dager senere gikk hans sønn opp til annen og siste opptaksprøve ved Ecole Polytechnique — og strøk igjen.

Galois hadde både faglige og politiske grunner for å ønske seg til Ecole Polytechnique; faglig var skolen en utklekkingsanstalt for nye vitenskapsmenn, og politisk var den et sentrum for den radikale studentbevegelsen. Galois måtte nøye seg med å studere ved Ecole Normale isteden, men politisk knyttet han seg til studentene ved Ecole Polytechnique.

I januar 1830 skulle Cauchy legge Galois’ avhandling om algebraiske ligninger frem for vitenskapsakademiet sammen med et av sine egne arbeider. Han ble syk, og da han fikk ordet på neste møte, snakket han bare om sine egne resultater. Vi vet ikke hva som skjedde, men muligens hadde Cauchy overtalt Galois til å omarbeide og utvide sitt arbeid slik at det kunne innleveres til akademiets store priskonkurranse. Galois leverte i hvert fall inn en avhandling om algebraiske ligninger før tidsfristen 1. mars.

Så begynte ulykkene også på det matematiske området. I april døde Fourier, som var akademiets faste sekretær, og etter julirevolusjonen rømte Cauchy fra landet. Galois´ manuskript var sporløst forsvunnet. I januar 1831 måtte han levere inn en tredje versjon av avhandlingen til vitenskapsakademiet. Samtidig hadde revolusjonen blitt en politisk skuffelse for ham — makten gikk til borgerskapets kandidat, Ludvig Fillip, og de radikale republikanerne vant ikke frem. I denne tiden var Galois mer opptatt av politikk enn av matematikk, og han engasjerte seg voldsomt for de radikales sak. Under en middag i mai 1831 spratt han opp på bordet, stakk en kniv i været og skrek "For Ludvig Fillip..." Resten av setningen druknet i tumultene. Noen av de tilstedeværende sluttet opp om truselen, andre forsøkte å komme seg unna. Forfatteren Alexandre Dumas (kjent for De tre musketerer og andre romaner i samme sjanger) stupte ut av vinduet for å unngå å bli kompromittert. Galois ble arrestert, anklaget for å ha truet kongens liv. I retten påstod  han at det han egentlig sa, var: "For Ludvig Fillip hvis han sviker." Han ble frikjent.

Friheten skulle ikke vare lenge. Den 14. juli, på årsdagen for stormingen av Bastillen, ble Galois arrestert for annen gang — kledd i artillerigardens uniform og væpnet til tennene. Artillerigarden var blitt oppløst flere måneder tidligere på grunn av sine republikanske sympatier, og myndighetene trengte ikke være særlig fantasifulle for å forestille seg hvorfor bevæpnede menn virret rundt i gardens uniform på en republikansk festdag. Galois ble dømt til seks måneders fengsel.

Noen dager før arrestasjonen ble Galois’ tredje avhandling avvist av akademiet. Referenten, den kjente matematikeren Simeon Denis Poisson, var ikke udelt negativ, men han fant avhandlingen ubegripelig i sin knappe form og ba om utfyllende opplysninger. Galois ble rasende, og hans hat mot myndighetene og forakt for akademiet antok etterhvert former som nærmet seg forfølgelsesvanvidd.

Galois ble sittende i fengsel til mars 1832. Det er uklart hva som skjedde på denne tiden, men sannsynligvis forelsket han seg i en ung jente på pensjonatet der han bodde. På en eller annen måte utviklet kjærlighetshistorien seg til en krangel med flere involverte, og i grålysningen den 30. mai møttes Galois og Pescheux d’Herbinville i en pistolduell. Galois ble skutt gjennom magen og døde neste dag. Han hadde ennå ikke fylt 21.

Det er mange teorier om Galois’ død. Noen har hevdet at både kjærlighetshistorien og duellen var arrangert av det hemmelige politiet for å rydde en brysom motstander av veien, men det finnes ingen bevis for dette. Tvert i mot er det all mulig grunn til å tro at d´Herbinville var en like ivrig republikaner som Galois, og at kvinnen i historien rett og slett var datter av legen som hadde tilsynet med Galois på pensjonatet der han bodde (han var fortsatt offisielt fengslet, men var blitt flyttet til pensjonatet for å slippe unna en koleraepedemi). Riktignok omtaler Galois henne som en "beryktet kokette" i et av sine siste brev, men hans ordbruk i denne perioden er voldsom, og uttrykket kan like godt være et mål på hans egen sjalusi som på hennes oppførsel.

Galois skrev som en gal hele den siste natten før duellen. Noe var avskjedsbrev til venner, men det viktigste var skriv som skulle sikre hans vitenskapelige resultater for ettertiden. Han skriblet utfyllende kommentarer i margen til manuskriptet som Poisson hadde returnert, og han ba sine venner sende kopier til verdens ledende matematikere. De fulgte hans anvisninger, men først i 1846 publiserte Joseph Liouville Galois’ avhandling i sitt tidsskrift Journal des Mathematiques.

Skrevet av

Tom Lindstrøm
Tom Lindstrøm

Institusjon

Universitetet i Oslo

Begrep

  • Algebraiske likninger

    En likning hvor hvor begge sider er algebraiske uttrykk.
    F.eks. 3-x=5x -y

  • Kjedebrøk

    En brøk der nevner er et heltall plussen brøk, hvis nevner igjen er et heltall pluss en brøk osv.

    Et eksempel på en kjedebrøk:

    11+21+31+41+56