Srinivasa Aiyangar Ramanujan

Ramanujan ble født i nærheten av Madras i Sør-India og vokste opp i enkle kår. Han lærte seg matematikk på egenhånd ved å lese en kortfattet innføring han tilfeldigvis kom over. Hans egen matematikk ble av samme slag; en samling forunderlige formler som han ikke alltid kunne gjøre rede for.

I 1913 sendte han et brev med noen av disse formlene til den kjente, engelske matematikeren G. H. Hardy. Hardy var forbløffet — noen av formlene var velkjente, andre kunne han selv vise uten altfor mye strev, men noen var av en type han aldri hadde sett før. Hardy skaffet penger til et opphold i England, og Ramanujan tilbragte årene fra 1914 til 1919 i Cambridge. Der ble han svært syk av tuberkulose og Ramanujan døde året etter i Madras, bare 32 år gammel.

I løpet av sin karriere publiserte han 37 arbeider, men vel så betydningsfulle som disse arbeidene er kanskje de etterlatte notatbøkene som er blitt utgitt etter hans død. Hardy sa om Ramanujan at tallene var hans personlige venner, og illustrerte det med en historie: Da Ramanujan var blitt syk, dro Hardy for å besøke ham. Han visste ikke riktig hva han skulle si innledningsvis, så han kommenterte nummeret på drosjen som bragte ham til sykehuset. Det var nummer 1729 — et kjedelig tall, mente Hardy. Ramanujan kviknet til: "På ingen måte, Hardy", sa han, "det er det minste tallet som kan skrives som en sum av to kubikktall på to forskjellige måter!" (1729 = 10³ + 9³ = 12³ + 1³).