www.matematikk.org
Trinn 11-13Elever Trinn 11-13Lærer Trinn 11-13Foresatt

Jean-Pierre Serre

Jean-Pierre Serre

Jean-Pierre Serre

FØDT: 1926

Jean-Pierre Serre ble den første vinneren av Abelprisen i 2003. Hans bidrag til matematikken ligger innenfor tre områder av moderne matematikk: algebraisk geometri, tallteori og topologi.

Serre ble født i Bages i Frankrike i 1926. Han studerte ved École Normale Supérieure og fikk sin doktorgrad fra Sorbonne-universitetet i Paris i 1951. Han var professor ved universitetet i Nancy før han i 1956 ble professor ved Collège de France. Som den yngste noensinne ble han i 1954 tildelt den prestisjetunge Fieldsmedaljen.

Jean-Pierre Serres arbeider favner både vidt og dypt og har vært meget innflytelsesrike. Hans bidrag ligger innenfor tre områder av moderne matematikk; algebraisk geometri, tallteori og topologi. Serre er en mester i å trekke forbindelseslinjer mellom disse områdene, og til å bruke teknikker og erfaringer fra ett felt til å oppnå oppsiktsvekkende resultater på andre felt.

Algebraisk geometri er den del av matematikken som studerer geometriske objekter definert ved hjelp av polynomlikninger. Fra skolen vet vi for eksempel at sirkler og ellipser kan beskrives ved kvadratiske likninger. Algebraisk geometri er et gammelt felt, men i miden av forrige århundre hadde mange begynt å bli kritiske til de klassiske metodene. Feltet ble revolusjonert, og Serre var en av hovedmennene bak utviklingen av den moderne algebraiske geometrien. Teknikkene til Serre, med sitt nye språk og innfallsvinkel, innledet en gullalder for algebraisk geometri. I dag regnes feltet som et at de dypeste feltene innen matematikk og moderne matematikere besitter stor kunnskap om kurver, flater og andre algebraisk definerte objekter. Disse kunnskapene kommer i dagens samfunn til anvendelse blant annnet innen datagrafikk og databasert design.

Serre bragte med seg erfaringer fra algebraisk geometri over til tallteori - læren om hele talls ulike egenskaper og sammenhenger. Han har gitt viktige bidrag gjennom studier av såkalte elliptiske kurver. Dette har blant annet ledet til ny innsikt i rene tallteoretiske problemstillinger og også vært med å danne grunnlaget for å løse gamle tallteoretiske problem, slik som Fermats siste sats: Likningen

xn+yn=zn

har ingen løsning for positive heltall x, y og z når n3.

Tallteori ble tidligere regnet som et rent matematisk felt, men i senere år har det blitt et av de viktigste feltene innen anvendt matematikk, siden det er grunnlaget for kryptologi. RSA-metoden og andre public key-systemer er basert på tallteori, og dette er essensielt for datasikkerhet på Internet.

Topologi er studiet av formen av geometriske objekter. I topologi bryr man seg ikke om størrelse og lengde, men om form. Man ser på hva som forblir uendret selv om objektene tøyes og strekkes. Alle glass er like fra et topologisk synspunkt, men kopper er av en annen toplogisk type, fordi de har en hank -og dermed et hull. En smultring er derfor av samme type som en kopp fordi begge har ett hull, men en kringle er annerledes, siden den har to hull!

Studiet av topologi begynte på slutten av 1800-tallet, men de største gjennombruddene kom da man i forrige århundre begynte å bruke algebraiske metoder. Serre utviklet revolusjonerende algebraiske metoder for å studere topologi, og han var spesielt opptatt av avbildninger mellom høyere-dimensjonale sfærer. Serre har vært banebytende innen alle disse tre feltene. Det har vært blant de mest sentrale områder innen matematikken over de siste 50 år, så ingen matematikere ble overrasket da det ble annonsert at den første Abelprisen var tildelt Jean-Pierre Serre!

Skrevet av

Nils Voje Johansen
Nils Voje Johansen

Institusjon

Universitetet i Oslo

Tilsvarende emner behandles også i

Begrep

  • Elliptiske kurver

    Elliptiske kurver

    En algebraisk kurve gitt av en tredjegradslikning i to variable. Punktene på en elliptisk kurve danner en gruppe. Niels Henrik Abel studerte denne gruppa ved hjelp av elliptiske integraler og elliptiske funksjoner.

  • Kryptografi

    Læren om den hemmelige skriften, om hvordan en koder meldinger slik at de ikke kan leses av andre, og om hvordan en kan prøve å avsløre hemmelig skrift.

  • Tallteori

    Læren om egenskapene hos de hele tall, for eksempel det som angår oppspalting i faktorer, delelighet og primtal. Den moderne tallteori begynte med Fermats arbeider på 1600-tallet.

  • Topologi

    Et felt i matematikk som studerer egenskaper ved figurer og flater som er uavhengig av kontinuerlige forandringer av størrelse og form.

Omtalt person

Eksterne lenker