Kort historikk

Matematisk sett er det personnummeret som er mest interessant. På 1950-tallet lå folkeregistreringen under Statistisk Sentralbyrå (som var opprettet allerede i 1867), og det var de som spurte Ernst Selmer (professor i matematikk, Universitetet i Bergen) om å se nærmere på personnummeret etter påtrykk fra næringslivet.

Resultatet ble etableringen av Det Sentrale Personregister 1. oktober 1964, og samtidig en total nummerering av hele den norske befolkning. For nummereringen tok man utgangspunkt i folketellingen fra 1960: Alle personer som var bosatt i Norge på folketellingstidspunktet, personer som ble født etter folketellingen og alle norske statsborgere som var innvandret etter folketellingen ble tildelt et personnummer. Dermed var man i gang.

I starten lå folkeregisteret på magnetbånd, men i 1985 ble registeret lagt om til en database. All registrering online ble i utgangspunktet bare utført av Sentralkontoret, mens folkeregistrene sendte inn optisk lesbare blanketter med meldinger om flytting og lignende. På slutten av 1980-tallet og begynnelsen på 1990-tallet var flere kommuner involvert i et prøveprosjekt der de lokale registrene fikk datautstyr for egenregistrering. I løpet av 1994 ble alle folkeregistrene tilknyttet online, og fra 1. januar 1995 opphørte all manuell føring av folkeregisteropplysninger.

Akkurat som butikkene har databaser over sine varer (se artikkelen om strekkoder), har dermed Sentralkontoret en database over alle norske statsborgere og utlendinger som søker oppholdstillatelse i Norge. Fødselsnummeret brukes blant annet til oppslag i denne databasen. Nummeret er ditt for alltid og identifiserer deg entydig. Et fødselsnummer som blir ledig, kan altså ikke benyttes av en annen person, og det skal veldig mye til for å få et nytt personnummer (det kan skje ved for eksempel adopsjon).

I Sentralkontorets database ligger opplysninger som ditt / din fødested, navn, sivil status, kommunenummer, flyttedato, arbeidstillatelse osv. Disse opplysningene oppdateres fortløpende og distribueres til for eksempel trygdemyndigheter, Forsvaret, valgmanntall, sosialkontorer og politiet. Det fins mange andre databaser som har opplysninger om deg, og noen har lov til å bruke fødselsnummeret som oppslagsnummer. Dessuten har du sikkert noen av disse numrene: ansattnummer, elevnummer, studentnummer, passnummer, kontonummer, lånenummer, kundenummer. Disse brukes altså til oppslag i diverse databaser.

Mennesker er tall!