Hva er matematikk?

Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Matematikk som du lærer på skolen, utruster deg med en unik og kraftfull mengde av redskaper til å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer.

Matematikk = regning med tall?

Hva er det første du tenker på når du får spørsmålet hva matematikk er? Det vanlige svaret er at matematikk er regning med tall. Avansert matematikk kan væ tallknusing ved hjelp av store datamaskiner. Mange synes matematikk er kun basert på tall og logikk. Men det er ikke alt!

En tusen år gammel tradisjon

Matematikken har en flere tusen år gammel tradisjon. De matematiske oppdagelser som ble gjort for to tusen år siden, som for eksempel Pythagoras læresetning, er like gyldige i dag som da de ble skrevet ned første gang. Derfor er de matematiske oppdagelser tidløse.

Matematikk og modeller

Som vitenskap søker matematikken å systematisere. For å kunne forstå verden rundt oss, er vi menneskene avhengige av å bruke språket og sette navn på ting. Dette kan vi blant annet bruke matematikken til. Matematikk består blant annet av begreper som antall, størrelser og forholdene mellom dem. Ved å bruke matematikkens språk kan vi koble sammen ulike fenomen i naturen og lage en matematisk modell som gir oss mulighet til å si noe om hvordan fenomenene utvikler seg. Ved hjelp av matematikken strukturerer og organiserer vi altså den verden vi lever i, deriblant naturen, teknologien, kunsten og musikken.

Problemløsning er matematikkens kjerne

Det er viktig å påpeke at matematikkens teorier er ikke kun teorier for teoriens egen skyld. Hensikten er å utvikle metoder og innsikt som kan brukes til å løse problemer. Problemløsning er matematikkens kjerne, og det er de uløste problemene som driver faget videre.

I matematikken kan fagterminologien virke jålete og preget av altfor mye symbolbruk. Det er faktisk mulig å unngå mye av symbolbruken ved å skrive alt ut i vanlig språk. Men man oppdager fort at symbolbruken faktisk er med på å gjøre matematikken enklere og mer forståelig. Det er også viktig å huske at vitenskap krever større presisjon og finere distinksjoner enn dagliglivet.

Matematikkens grammatikk og presisjon

Matematikkens grammatikk består av emner som brøker og potenser, rekker og følger, integrasjon og derivasjon, og en mengde andre emner som vi er innom i skoletiden. Mange skoleelever har problemer med å se hva alt dette kan brukes til. De kommer ikke så langt som å klare og uttrykke seg matematisk, og det er først på et slikt nivå man får øye på nytteeffekten. Etter videregående er det mange som sitter igjen med et vagt inntrykk av matematikkspråkets grammatikk uten forståelse for hvordan denne kan anvendes. Dette gjør at mange mister lysten på å fortsette med matematikk. Hvem kan forestille seg Hamsuns litterære univers bare på grunnlag av en innføring i norsk grammatikk!

Kostbare katastrofale feil

Det er heller ikke alltid like lett å innse hvorfor presisjon verdsettes høyt i matematikken. Mange har opplevd at læreren trakk et halvt poeng på en prøve, fordi man hadde glemt å skrive benevningen i svaret eller slurvet litt med utregningen. Var virkelig dette nødvendig? For en del år siden mistet USA en satelitt som de sendte til Mars. Tapet skyldes en benevningsfeil og kostet ca. 1 milliard kroner. Norges dyreste regnefeil resulterte i tapet av en oljeboringsplattform i Rogaland som kostet oss 4 milliarder kroner. Dette er bare to av mange eksempler som viser hvor katastrofale konsekvenser feilregninger kan få. Ha dette i bakhodet på neste prøve eller eksamen!

Pålitelig redskapsfag

Matematikk har i likhet med annen vitenskap sine egne metoder og teknikker. Ett av særpregene er kravet om fullstendige bevis. En matematisk påstand blir ikke godtatt før den er bevist. Dette gir faget en enestående stilling som redskapsfag. Alle som bruker matematikk, er sikret at utregningene deres er til å stole på (en annen ting er om modellene de bruker er gode nok til å si noe sikkert om den virkeligheten de pr&osalsh;ver å beskrive).

Matematikk som et fag

Matematikk som et skolefag ble født i skriftlærdes tradisjoner og deres skoler. År 5000 f.Kr, da skriftspråket ble utviklet. Da ulike samfunn utviklet forskjellige former av sentraliserte styringssystem, trengte de redskap til å kontrollere hva som ble produsert, hvor stor skatten skulle være og så videre. Håndteringen av slike beregninger fikk de "skriftlærde" ta seg av. Dette var mennesker som kunne skrive og løse matematiske oppgaver. De fikk dermed str makt siden folk flest måtte stole blindt på deres beregninger. I dag utruster matematikkfaget elevene med kraftige redskaper som logisk tenkning, problemsløsnings teknikker, og evnen til å abstrakt tenkning. Disse redskapene gjør det mulig for oss å forstå og kontollere "de skriftlærde" og kanskje også muligheten til Å forandre verden.

Matematikkens historie

Matematikkens historie, som en del av den generelle, kultur- og vitenskapshistorien, består av alt fra tidligere folkeslags livskår, levemåter og samfunnsforhold, menneskets kreativitet, matematikkfagets utvikling til dagens forskning. Fordi den er såpass omfattende har vi tatt med noen smakebiter i vår faste spalte "Matematikkens historie".