Algebra og likningsteori5.gradslikning kan ikke løses ved rotutdragning
Etter at Ludovico Ferrari fant løsningen på
fjerdegradsligningen jobbet man i flere hundre år med
å finne løsningen pø femtegradsligningen.
Et viktig bidrag kom fra franskmannen Joseph Louis Lagrange
(1736-1813) som i 1770 utga "Reflexions sur la resolution algebrique
des equations" der han klarlegger hvorfor ligninger opp til 4 grad
lar seg løse blant annet ved studier av permutasjoner.
Det skulle imidlertid bli den norske Niels Henrik Abel (1802-1829)
som i 1822 beviste at det ikke er mulig å lage en formel for
en helt generell 5.gradslikning, eller likninger av høyere grad.
Det betyr ikke at ikke det finnes 5. gradslikninger der vi kan skrive opp
løsningene på denne måten, men disse er spesielle.
For en generell likning lar det seg ikke gjøre.
Franskmannen Evariste Galois (1811-1832) bygget videre på
arbeidene til Lagrange og Abel, og utviklet det vi i dag kaller
Galois-teori, en teori som forener teorien for tallkropper med gruppeteori,
via automorfier av løsningene til enkle polynomer. En teori
som er blant de vakreste matematiske byggverk som noensinne er blitt til.
|
Interne lenkerMatematikk i et nøtteskall: Algebra og likningsteori: Lineære og kvadratiske likninger i gammel tid Arabisk hegemoni Konkurranse om 3.gradslikningen 5.gradslining kan ikke løses ved rotutdragning Andre sider ved likningsteori og sammenhengen med geometri Biografier: |


