www.matematikk.org

Tanker om tilpasset opplæring i matematikk

Ofte vil lærere som har elever med matematikkvansker ha fokus på de mange vanskene som elevene strever med, og ha minimale forventninger om hva elevene kan oppnå. Ved at lærerne har informasjon om ulike undervisningsmåter i matematikk som er utformet for vanlig klasseromsbruk og får veiledning i å tilpasse dette til de behovene elevene med matematikkvansker har, kan en oppleve at det utvikler seg et rikt og inspirerende miljø for matematisk tenking og problemløsning i klassen. Dette vil igjen vises både på elevenes holdning til matematikken og til deres prestasjoner. Det innebærer at en må se mulighetene elevene har, ikke bare vanskene!

Olof Magne har skissert en ny tenking innen spesialundervisningen i matematikk. Han mener at denne tenkingen kan beskrives som LOPP-metodikk:

  • Livsmatematikk. Den nødvendige forkunnskapen (erfaringene) får eleven fra livet selv. Livsmatematikk er å møte, bearbeide og løse problem i hverdagen. Det er vanlig matematikk som er tillempet og brukt i hverdagens virkelighet. Og sentralt her er penger og måleenheter.

En kan f. eks. visualisere det matematiske problemet og knytte det til hverdagssituasjoner. La eleven lage tegninger og/eller figurer som illustrerer det matematiske og fortelle om disse tegningene. Det er også viktig å knytte problemløsninger til konkrete situasjoner for å kunne vurdere rimeligheten i svaret. Dette er grunnlaget for å arbeide med overslagregning. Ofte har en mer bruk for god overslagregning enn for den nøyaktige utregningen.

  • Oppdagende læring betyr at læringen foregår via egenaktiviteter og det å forstå, ”se”, oppdage de matematiske sammenhengene.

Det er viktig å la eleven oppdage geometriske mønstre og mønstre som gjentas, f. eks. ulike kuler på en snor. En kan også arbeide med mønstre i tallfakta, f. eks. 4+4=8, og da blir 4+5=9. Det samme blir 5+4! (Hvorfor?) Arbeide med f. eks. 8+10=18, 18+10=28, 28+10=38 osv. Arbeid heller grundig med få åpne oppgaver enn overfladisk med mange oppstilte stykker. Start alltid med det eleven vet og forstår, og utvid det. Ofte må en begynne lenger tilbake enn det en i første omgang trodde. Dette er spesielt viktig når en skal arbeide med begrepsutviklingen. Elevene må også få anledning til å undre seg og gjerne snakke med de andre elevene om det han/hun har oppdaget.

  • Prototype-læring eller forståelse ut fra ”mønstereksempel”. Det er slik vi danner oss begrepene. Tenk på begrepet ”fugl”. Da har vi et bilde i hodet, en prototype av en fugl som er en sentral, typisk representant for alle tenkbare individer i fugleverdenen. Det kan være du ser for deg en gråspurv – og tenker videre ut fra denne prototypen av en fugl. Det er slik eleven må lære seg de matematiske begrepene. Og det er her det er viktig å forebygge misoppfatningene, dvs. at prototypene bare gjelder i en begrenset situasjon. (F. eks. ”multiplikasjon gjør større”. Gjelder heltall, ikke ved brøk og desimaltall.)

La eleven gjøre egne erfaringer som grunnlag og bygg opp den matematiske forståelsen med enkle tall. Det er meget viktig at eleven forstår posisjonssystemet med enere, tiere og hundrer og brøk og desimaltall. La de også telle fremover (og bakover) fra et gitt tall, f. eks. begynne med 53 og telle videre med 2, med 3 osv.

Også ved problemløsning er det viktig å arbeide med mønstereksempel og at disse er knyttet til ulike situasjoner (kontekster) hvor eleven har et erfaringsgrunnlag å bygge på.. Det styrker begrepsutviklingen.

  • Produktiv øving Mekanisk øving og drill fremmer ikke forståelse og bruk. Har barnet forstått at 2+1 = 1+2, så er drill med kommutativitet unødvendig for alle de andre heltallene. Den produktive øvingen kan de få ved å bruke matematikken, f. eks. i ulike spill (Yatzy er bra) og bruk av elevaktivt materiell (f. eks. Cuisenaire og Numicon).

Det er viktig å bygge opp selvtilliten og ha fokus på at eleven omtrent skal mestre alle oppgavene han får. Oppgavene bør være mest mulig åpne og la eleven stille seg egne spørsmål til en oppgave han/hun har forstått. Eksempel: ”Hva om vi endrer litt på … Hva skjer da… Er det noe mønster her… Hvordan kan vi…” Et annet eksempel: ”Hvor mange oppgaver kan du lage der svaret blir 8, i stedet for oppstilte oppgaver av typen: 6+2= ?, 5+3=? osv.” Det er viktig at eleven lærer ”tallfakta” muntlig, kunne fortelle om disse og forklare dem. Bruk gjerne 5-10 minutter hver dag på dette. Det øker hastigheten ved oppgaveløsning, men husk at elever med store matematikkvansker kan ha vansker med å lære utenat. Lær eleven å bruke kalkulator – det er nest raskest etter å ha det i hodet.

Også her er det meget viktig at eleven får anledning til å undre seg og snakke om det som de arbeider med.

Praktiske ideer til arbeid med disse fire områdene, kan en finne her på dette nettstedet, i ”Matematikkens Dag”-heftene som LAMIS (Landslaget for matematikk i skolen) utgir hvert år og på nettstedet til Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen.

Publisert: 30.11.2007