www.matematikk.org

Definisjon av matematikkvansker

Uttrykket matematikkvansker betegner at eleven har stagnert eller gått tilbake i relasjon til en normal faglig utvikling. Snorre Ostad poengterer at matematikkvansker representerer et brudd på den jevne og kontinuerlige faglige utviklingen som de fleste elevene følger. I tråd med dette defineres ofte matematikkvansker som det å ikke lykkes i matematikk - eller vansker med å lære matematikk. En sier ofte at eleven da har særskilte behov for en tilrettelagt opplæring i matematikk, slik at mestring kan oppnås.

Uttrykket "spesifikke matematikkvansker" brukes ofte der hvor eleven mestrer de andre fagene på skolen i samsvar med evner og anlegg, mens det i matematikk er store vansker. Slike spesifikke matematikkvansker kalles av og til for "dyskalkuli".

Vi kan godt si at dette er en smal definisjon av matematikkvansker. Da omfatter begrepet 5-7 % av elevene.

Men vi kan også definere det bredt ved å vurdere ut fra at eleven har behov for hjelp for å mestre den grunnleggende matematikken og kunne bruke den videre i skolen, i hverdagen og i yrke. Det ser ut til at om lag 15 % av elevene trenger en spesielt tilrettelagt opplæring i matematikk. Nyere forskning tyder på at begge disse gruppene har de samme vanskene og at den tilpassede opplæringen vil være den samme. De har samme krav på hjelp i skolen.

Vi tenker da at matematikkvanskene er et sammensatt problem som skyldes en forstyrrelse i samspillet mellom elevens læringsmåte og evner, matematikkens innhold og undervisningsformen. Det siste har også noe å gjøre med den situasjonen hvor læringen skal skje. Når vi skal vurdere hva vi skal gjøre for elever med matematikkvansker, er det disse tre faktorene en må vurdere ut fra.

Publisert: 30.11.2007