Babylonerne i det gamle Irak var i likhet med de gamle egypterne opptatt av det vi i dag kaller kvadratrøtter. Ett av babylonernes kvadratrotproblemer hadde å gjøre med relasjonen mellom sidekanten og diagonalen i et kvadrat. Resultatet er et spesialtilfelle av det som i dag er kjent under navnet Pytagoras setning. I en rettvinklet trekant er summen av kvadratene av katetene lik kvadratet av hypotenusen. Denne setningen, som har sitt navn etter den greske filosof og matematiker Pytagoras er uten tvil den mest berømte og kanskje den aller viktigste elementære læresetning som finnes innefor matematikk. Anvendelsene av setningen og dens generaliseringer har betydd svært mye for menneskeheten de siste 2-3000 år.

Pytagoras setning er også den eldste læresetning vi kjenner til innen matematikk, og den har så vidt man nå har kunnet erfare, vært kjent innen de aller fleste av de høyt utviklede sivilisasjoner i oldtiden. Det finnes faktisk bevis for at setningen var kjent så mye som 1000 år før Pytagoras levde. Det har vært hevdet at de neste 5000 år gamle steintemplene i England ble bygget på bakgrunn av kjennskap til Pytagoras setning. Men dette er det vanskelig å få bekreftet. Imidlertid er det nokså klare bevis, i form av skrevne leirtavle, at babylonerne kjente til læresetningen ca. 1700 f. Kr.