Matematikk som et redskapPerpektivtegning
Selv om det også i antikken var spredte forsøk på
perspektivtegning, var det først i renessansen at malere på
bred basis begynte å interessere seg for å gi bildene en visuell
dybde. Til å begynne med var det mye prøving og feiling, men i
tiden rundt det femtende århundre dukket det opp kunstnere som
forsøkte å lage en matematisk teori for å framstille
tre-dimensjonale objekter på en to-dimensjonal flate. Det var klart
at objekter i bakgrunnen måtte framstilles som mindre enn objekter i
forgrunnen for å gi bildet et anstrøk av realisme.
Spørsmålet var hvor stor denne forskjellen skulle være.
Den første som gikk analytisk til verks med geometri som
verktøy var italieneren Filippo Brunelleschi (1377-1446),
men den første skriftlige behandlingen var det hans landsmann
Leon Battista Alberti (1404-1472) som i 1435 ut boka "Della Pittura"
hvor han bl.a. beskriver hvordan et sjakkmønster av gulvfliser
vil se ut på et maleri.
Den neste som er verdt å merke seg er Piero della Francesca
(1420-1492) med boken "De perspectiva pingendi" skrevet en gang mellom
1470 og 1490. I den får vi en detaljert framstilling av hvordan
tegne to- og tre-dimensjonale objekter i perspektiv.
Det viktigste arbeidet med perspektiver i renessansen var
kanskje "Underweysung der Messung mit Zirckel und Richtscheyt in Linien,
Ebnene, und gantzen Corporen" fra 1525 skrevet av den tyske kunstneren
og matematikeren Albrecht Durer (1471-1528).
|
Interne lenkerMatematikk i et nøtteskall: Matematikk som et redskap: Perspektivtegning Astronomi, nytt verdensbilde og ny matematikk Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Integral- og differensialregning Regnemaskiner Fra 1800-tallet frem til i dag |


