Apollonius av Perga

Appollinius var kjent som den største geometeren i antikken. Man vet lite om hans liv, men hans arbeid hadde stor betydning for matematikkens utvikling. Han introduserte blant annet begreper som parabel, ellipse og hyperbel, som er velkjente for oss i dag.

Apollonius ble født i Perga, som var et kulturelt sentrum på denne tiden. Da han var ung, dro han til Alexandria hvor han studerte under Euklids etterfølgere. Senere underviste han også selv i Alexandria.

Mest kjent er Apollonius for sitt arbeid om kjeglesnitt. Hans kjente verk "Conics" består av åtte bøker om emnet, men vi vet (ifølge Pappus) at den siste av bøkene er gått tapt. Bok én til fire utgjør en innføring i emnet. Flesteparten av resultatene i disse bøkene var kjent av Euklid, Aristateus m. fl., men noen resultater er mer utarbeidet og generalisert enn hos noen før ham. Bok fem til syv er høyst nyskapende. Han framlegger blant annet en måte å bestemme krumningssentrum for kurven på, som leder direkte til den kartesiske likningen for evoluten. Appollinius viste at kurvene ellipse, parabel og hyperbel er i slekt med hverandre ved å påvise at alle tre kurvetypene kommer fram om vi skjærer en dobbelt kjegle med et plan.

Appollinius hadde ikke noe algebraisk formelspråk, men måtte resonnere ved geometrisk algebra, med lengder og flater. I ettertid ser historikerne at arbeidet har klare linjer til den analytiske geometrien, med symbolske, algebraiske formler for geometriske kurver, Som Descartes skulle utvikle 1800 år seinere.