Fagområdet oseanografi omfatter studiet av fenomener i havet og sjøvannets fysiske og kjemiske egenskaper. Havets rolle for klimaet og klimaendringer er også et sentralt tema. En ønsker å forstå betydningen av oseanografisk variabilitet og endring i havklima for produksjon, utbredelse og adferd hos marine organismer. Fysisk oseanografi omhandler sjøvannets fysiske egenskaper og hav og fjorders fysiske struktur og dynamikk.

Vanlige arbeidsoppgaver for oseanografen:

• drive grunnforskning som er sentral for vår forståelse av naturen, og som danner grunnlaget for fremtidens teknologi
• innhente målinger og analysere data, utvikle og anvende modeller for hydrografi (temperatur og saltholdighet), bølger og strøm
• karakterisere/klassifisere og overvåke havets miljø og biokjemisk vannkvalitet
• drive med fysisk og biologisk modellering
• gjøre miljørisiko-/konsekvensanalyser i kyst- og fjordområder
• simulere og beregne transport og spredning av forurensning i form av oljeutslipp, utslipp fra landbruk og oppdrettsanlegg og miljøgifter i sedimenter

Oseanografer benytter seg av matematiske metoder, fysiske lover og datateknologi for å levere tjenester for en rekke yrkesområder, deriblant skipsfart, fiskeri, forvaltning, oppdrettsnæring og offshore-bedrifter. Det er vanlig at oseanografer jobber med forskning.

Det fysiske miljøet i havet blir i økende grad påvirket av menneskelig aktivitet, noe som kan gi store konsekvenser for økosystemet, dermed har det meste av den oseanografiske forskningen blitt klima- og miljørelatert.

Selv om en får stadig bedre metoder som numeriske modeller og satellittfjernmåling, er likevel tokt til havs en viktig del av oseanografien. Disse er nødvendige for å ta strøm-, saltholdighets- og temperaturmålinger.