Må vi lære matematikk?

"Matematkken er veien til å forstå alt som omgir oss i verdenen." Galileo Galilei

Matematikk - en forutsetning for samfunnsutviklingen og demokratiet

Vi er til daglig omgitt av kvantitative beskrivelser overalt i samfunnet, noe som krever matematisk forståelse. Tenk på uttalelser som "75% bestod eksamen" eller "Han fikk lønnspålegg på 50%". Uten å vite hva prosent er, gir ikke disse setningene noen mening. I tillegg ved å forstå slike uttalelser kan man stille seg kritisk til for eksempel at noen kan få en såpass stort lønnsøkning eller om det faktisk ble oppnådd gode nok resultater på den eksamen.

Det er lett å se at man ikke klarer seg uten matematikkunnskaper fra skolen. Uten matematikkopplæringen i skolen ville det vært umulig å utvikle samfunnet vårt ytterligere. At barn og ungdom får lære matematikk (og andre fag) blir en forutsetning for at demokratiet vårt skal fungere.

Noen må beherske matematikk!

Uten tallforståelse vil vi bli overkjørt og fremmedgjort av den teknologiske utviklingen. Kanskje man klarer seg gjennom livet uten å ha mer dyptgående matematikkunnskaper enn det man har lært på ungdomsskolen og eventuelt videregående, men samfunnet trenger folk som behersker mer matematikk. Samfunnet trenger folk som kan blant annet bygge veier og bruer, konstruere hus, lage medisiner og datamaskiner. Samfunnet og arbeidsgivere ønsker arbeidstakere som er sterke i resonnering og problemløsning, med andre ord folk med gode matematikkunnskaper.

Matematikk skaper en bedre hverdag for alle

Matematikk en viktig forutsetning for all teknisk-naturvitenskapelig utdanning. Målet med å utvikle nye teknologier er å løse problemer og skape bedre muligheter for menneskers liv. Vår teknologiske utvikling går i rasende fart og kreativitet er motoren! Mobiltelefoner, medisinske diagnoseverktøy og PC-marked er eksempler på produkter av ny teknologi. Datamaskinenes inntog i alle deler av samfunnet betyr at avansert matematikk nå benyttes av langt flere enn noen gang før. I mange tilfeller tenker brukere ikke over det. Men det kreves en dyp innsikt i matematikk hos de mennesker som utvikler edb-verktøy.

"Hah, jeg fikk det til!"

Hver av oss kan tenke litt på de gangene man fikk til en vanskelig oppgave og da ikke bare oppgavene fra læreboken, men også oppgaver man for eksempel finner i Donald eller Aftenposten eller "Julekalenderen" eller som "Påskenøtter". Har du noensinne fått til en slik oppgave? Ja, bare innrøm at det føles godt å få til slike oppgaver.

Matematikk - et stykke kulturhistorie

Matematikk er også et stykke kulturhistorie. Den læres av samme grunn som litteraturhistorie i norsk. Bruken av matematikk for å lage blant annet kalendere var en del av utviklingen frem til siviliserte samfunn. For flere eksempler, se under lenken "Matematikkens historie".