Kunst og arkitektur
Matematikk - et redskap for både kunst og
arkitektur Påstanden "matematikken har spilt en stor rolle i kunsten gjennom tidene" kan fort føre til mange vantroende blikk. Hva kan kunst og matematikk ha til felles? Tro det eller ei, har matematikken på ulike måter blitt brukt i kjente malerier, som for eksempel "Homo ad circulum" av Leonardo DaVinci og Adolph Tidemands "Haugianerne". Kunst er også mer enn bare malerier. Overalt veves, males og skjæres mønstre, enkle eller avanserte, og de har ofte ett fellestrekk: de er symmetriske. Er ikke dette matematikk?
Matematikken brukes som et redskap i kunst og arkitektur. Perspektiv blir stadig studert av malere, mens arkitektene må følge matematiske lover for å sikre at verket holder, og samtidig skal sørge for at det ser tiltalende. I både gammel og ny kunst samt arkitektur finner vi det gyldne snitt.
Skjønnhet bestemt av et
forholdstall - det gyldne snitt De gamle egypterne var sannsynligvis de første som benyttet matematikken i kunsten. Det påstås at det gylne snitt skal bevisst være benyttet i de egyptiske pyramidene. Pythagoras påstand om at det gylne snitt var grunnlaget for proporsjonene hos mennesket, gjorde at flere viktige bygg, deriblant Parthenon, ble konstruert ut fra dette prinsippet.
Dette forholdstallet er fortsatt i hyppig bruk. Den verdenskjente arkitekten og interiørdesigneren Le Corbusier benyttet det i utformingen av møblene sine. På bildet nedenfor har vi markert ett sted du kan finne det gylnde snitt. Kan du finne fler?
En litt annerledes bruk av matematikken i kunsten finnes hos hollenderen M.C. Escher som med sin grafikk og sine tegninger byr på synsbedrag og geometrisk utforskning. Ta en titt i lenken "Et typisk Escher-bilde" til høyre!
|
||||||||||||


